NMH – for liten for reelt demokrati?

Ingrid Maria Hanken, prorektor ved Norges musikkhøgskole (NMH), skriver i forrige Universitas at «virkeligheten er langt mer nyansert enn det Harthug hevder», med henvisning til min kronikk. Det kan hun ha rett i. Og på et overordnet plan er det jo nyansene jeg etterlyser når jeg etterspør debatt. Derfor ser jeg gjerne at Hanken utdyper hvilken forskning hun viser til.

Det jeg egentlig ønsker å diskutere, er demokratisk kultur i lys av rektorvalget. Er NMH en for liten institusjon til at reelt demokrati er mulig? Eller er problemet at NMH, som store deler av kulturlivet forøvrig, er preget av en hyggelig men klam konformitet? Er det kun Eirik Birkeland som ønsker rektorjobben, eller er det bare ingen som tør å utfordre ham?

Parallelt med NMH, arrangerte landets to største universiteter rektorvalg. Ved både UiO og UiB stilte to lag til valg. «Jeg mener det er sunt for universitetet at minst to kandidater står mot hverandre», sa Trygve Wyller til Universitas i februar. At Wyller hev seg på og skapte duell, førte til at valget ble gjenstand for saklig og opplysende debatt i Aftenposten. Selv om uenighetene var få, ble valget en anledning til å diskutere offentlig hva universitetet skal være. I Bergen var frontene skarpere. Utfordreren Reed måtte til slutt gi tapt for sittende rektor Grønmo: «Men jeg er fornøyd med at vi fikk en reell diskusjon og et reelt valg. […] Og på den måten håper jeg det ikke var forgjeves å stille som kandidat,» sa Reed til Bergens Tidende 2. april.

Det er en slik demokratisk ryggmargsrefleks jeg savner ved NMH. Selv om valget her har en oppslutning som universitetene ikke er i nærheten av, oppfatter jeg sistnevntes valg som langt mer vellykkede. For hvis det er viktig å arrangere valg, er ikke da hele poenget å diskutere hva man vil med et slikt verv? Hvis det virkelig hersker full enighet om hva man vil, kan man like godt tilsette rektor ved vanlig ansettelse framfor valg.

NMH kan naturligvis bare drømme om å bli debattert daglig i Norges nest største avis. Men kandidatene kunne ha kostet på seg en presentasjon av sine vyer i Universitas. Jeg er helt sikker på at det er flere studenter som leser den heller enn strategiplaner.