Tøffe prioriteringer nødvendig

Ved forrige Velferdstingsmøte ble det stor debatt rundt tildelingsreglement for studentboligene. Arbeidsutvalget la frem velbegrunnede forslag til endringer for å redusere boligkøen for unge studenter som kommer flyttende til Oslo. Sosialdemokratene var en av få i forsamlingen som ville innføre konkrete tiltak for å sikre gjennomstrømning i boligene.

Slik boligsituasjonen er i dag står ca 6000 studenter i kø hver høst. Selvfølgelig skal vi kreve mer av kommunen og staten for å få bygd flere studentboliger. Men vi er også nødt til å prioritere mellom hvilke studenter som skal få bo i boligene. Den foreslåtte aldersgrensen på 35 år gikk ikke gjennom. I stedet ble det foreslått å kutte maksimal botid ned fra 6 til 3 år for å sikre at boligene tjener sin hensikt som etableringsmulighet. Vi ser dagens situasjon som så vanskelig at dette er en prioritering verdt å ta.

Etter 3 års botid i studentbolig har man opparbeidet seg kunnskap om leiemarkedet, byen og skaffet seg kontakter, slik at man stiller bedre rustet til å skaffe seg en bolig i det private markedet enn en ny student, ny i Oslo. Konsekvensen av å ikke prioritere strengere er at flere tusen blir stengt ute. Dette forslaget falt også, mens en beskjeden reduksjon til 5 år ble foretatt. Vi tolker det dithen at Venstrealliansen og fakultetslistene – som stemte mot 3 års botid – anser dagens situasjon som tilfredsstillende og uproblematisk.

Ideelt sett vil vi i Sosialdemokratene at alle skal ha mulighet til å bo i studentbolig mens de studerer. Tillitsvalgte fra sosialdemokratene gjør allerede en god jobb for å fremme dette kravet. Men studentpolitikken skal også være ansvarlig. I nåværende situasjon, hvor etterspørselen er langt større enn tilbudet og køene stadig vokser, må vi bruke muligheten til å prioritere de som trenger det mest.