Er studentengasjementet dødt?
"Engasjer deg i frivilligheten og det lokale studentdemokratiet ditt," skriver Karl Oskar Lie Bjerke i dette innlegget.
I en twittermelding nylig stilte direktør i Nobelstiftelsen Vidar Helgesen spørsmål om hvor studentaktivismen var blitt av. Dette var nok en kommentar i forbindelse med krigen i Ukraina, og en må anta at Helgesen neppe har særlig oversikt over det øvrige som skjer på Blindern. Likevel, er det noe som virker kjent med kjernen i kommentaren hans. Nemlig antakelsen av at studentene ikke er aktivister, engasjerte eller til og med interesserte. Dette er en merkelapp som har blitt kastet etter oss studenter i mange år. Det stemmer selvsagt ikke.
Les også: "Studenter – vern om demokratiet vårt!"
Å antyde at studentaktivismen ikke eksisterer er grovt
Studentengasjementet på Blindern lever som bare det! På hvert eneste fakultet finnes det lokale studentutvalg, institutt- og programutvalg som ukentlig møtes for å diskutere egen studiesituasjon. Disse består av studenter som frivillig bruker av tiden sin for å gjøre studiehverdagen til alle litt enklere.
På de samme fakultetene finner en også kjellerpuber og festforeninger, med hundrevis av frivillige som legger ned utallige timer arbeid for å sikre et godt sosialt alternativ for medstudentene sine. Stipendpilsen er på mange måter hjørnesteinen i en ellers grå studiehverdag for mange, og den nytes best på en kjellerpub på Blindern.
I tillegg til det ovennevnte, har vi også et helt eget Studentparlament, bestående av 35 demokratisk valgte representanter. I likhet med de andre, bruker også disse av sin egen fritid til å diskutere saker og vedta politikk som kommer samtlige av UiO sine studenter til gode. Politikken som vedtas, settes ut i live av fem studenter som har valgt å sette studiet sitt på vent et helt år for å arbeide som studenttillitsvalgt!
Studentaktivismen tar nok en annen form enn da Helgesen tok jus på Blindern. I stedet for å ta til gatene med plakater, tar vi kanskje i større grad til sosiale medier og bruker emneknagger. Og i stedet for å være i andre enden av beslutningsprosesser, er vi med fra starten av og har dialog med de som bestemmer.
Å antyde at studentaktivismen ikke eksisterer er grovt, men slik jeg skrev innledningsvis i dette leserinnlegget får vi tolke utsagnet til å i beste fall være en tilfeldig observasjon og ikke noe mer. Vi som er frivillige og tillitsvalgte kjenner oss i hvert fall ikke igjen i den, og vi er lei merkelapper.
Engasjer deg i frivilligheten og det lokale studentdemokratiet ditt, og ikke glem å stemme i studentvalget 28. april til 5. mai. Der er det mange engasjerte som ønsker å gjøre en jobb for nettopp deg!
Les også: "Forsvaret og klart språk"