Lite rettferdig studiestøtte

Det er ingen av partiene som har løftet høyere utdanning til en valgkampsak så langt. Dette til tross for at Universitetene og BI opplever rekordinnrykk av studenter. Det er bekymringsfullt.

Formålet med offentlig utdanningsstøtte er å bidra til like muligheter til utdanning uavhengig av for eksempel økonomiske forhold. Det er imidlertid ikke slik at alle i Norge har like gode muligheter til å velge den utdanningen som passer best for dem. Private høyskoler tilbyr utdanning som ikke finnes i det offentlige systemet. Slik utdanning burde være tilgjengelig, også for studenter med dårlig økonomi og liten eller ingen støtte hjemmefra. Studiestøttesystemet bør ikke innrettes slik at det øker forskjellene i samfunnet.

Dagens studiefinansiering fører til at studenter som går på en norsk privat høyskole vil sitte igjen med langt større studielån enn en student som studerer ved en offentlig høyskole/ universitet, eller en privat utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette rammer blant andre BI-studentene.

Internasjonalisering er en sentral målsetting for utdanningssektoren. Det er av stor betydning at norske studenter studerer i utlandet, men minst like viktig er den utvekslingen som fører til at utenlandske studenter kommer til Norge. Denne gir en ekstra dimensjon til internasjonalisering innen høyere utdanning. Dagens studiestøttesystem svekker de private skolene i Norge, og dermed den internasjonale satsingen disse skolene står for.

Det er viktig at både unge og gamle studenter tar relevant utdannelse i forhold til samfunnets behov. SSB la i fjor frem rapporten «Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025», på bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten viser at behovet for folk med økonomi- og administrasjonsutdanning øker mer enn alle andre typer utdanning. Etterspørselen er beregnet til å øke med hele 60 000 personer, fra 130 000 i 2008 til 190 000 i 2025.

En fersk undersøkelse fra Siviløkonomene viser at siviløkonomstudentene ved BI arbeider mer ved siden av studiene enn andre siviløkonomstudenter. Hver femte av BI-studentene har en 40-80 prosent stilling ved siden av heltidsstudiene. En forklaring på dette er at studentene ved BI ikke bare jobber mer som et resultat av behov for penger under utdanning, men av frykt for å ende opp med altfor stor studiegjeld. Handelshøyskolen BI

stiller seg derfor bak studentorganisasjonenes krav om en mer rettferdig studiefinansieringsordning.