Forskning som valgkamptema

Universitas skrev 26. august om at ingen av de største mediene i Norge har ett eneste spørsmål om høyere utdanning og forskning i valgomatene på nett. Forskerforbundet er svært overrasket over dette, og media overser det enkle faktum at det er over 60 000 velgere som arbeider med forskning og utvikling i Norge. I tillegg er det nærmere 220 000 studenter. Det eneste unntaket er kanskje Aftenposten, der kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås som har åpnet debattsidene og avisen for forskning som tema i valgkampen. Utover dette har det som Universitas skriver vært lite av interesse for temaet i media.

Hva har så Forskerforbundet gjort for å sette forskning på dagsorden i denne valgkampen? Det hele startet med en politisk Twitter-aksjon, for å tvinge Arbeiderpartiet til å inkludere høyere utdanning og forskning i sin «plakat-kampanje» (omtalt tidligere i Universitas). Sammen med flere tunge aktører i sektoren, som Universitets- og høgskolerådet, Unio, Akademikerne m.v. arrangerte vi også et valgmøte 20. august. «Forskning for fremtiden» samlet fullt hus på Litteraturhuset, og flere av partienes toppkandidater deltok. Vi har også skrevet en rekke innlegg i ulike aviser, der vi har utfordret partiene på si hvilken forsknings- og kunnskapspolitikk de vil fronte i neste stortingsperiode. Det siste vi har gjort er å gi samtlige partiledere en fri mulighet til å skrive en forskningsappell på vår egen hjemmeside.

Forsknings-Norge har med andre ord skapt arenaer for politikerne og vi har utfordret dem. Det tankevekkende er jo at forskning og høyere utdanning har blitt synliggjort

i samband med valget av forskningsmiljøene, ikke av politikerne. Når politikerne er

blitt utfordret og utfordret og utfordret igjen, har de omsider kommet på banen. Og da sitter løftene løst.

Det spennende blir nå hvor forpliktende valgløftene føles når regjeringserklæringer skal skrives og budsjetter skal legges fram. Det som er sikkert, er at Forskerforbundet vil følge svært nøye med på hvordan politikerne i posisjon og opposisjon i tiden fremover vil forholde seg til det som alle mener: satsing på forskning er nødvendig for å sikre vekst og styrke velferdsstaten. Det ville være godt for samfunnet om valgløfter ble holdt. Ikke noe er så lite anvendbart som bedervet valgflesk.