Borgerlønn, ikke studentgjeld

Du må ha bodd på Pærra for ikke å ha fått med deg at AI og automatisering vil overta flere av dagens jobber. Så lenge arbeidplasser ikke er målet i seg selv, er det greit. Men behovet for borgerlønn melder seg fort.

Vi investerer i utdannelse i håp om at den vil tilbakebetales av en høytlønnet, kunnskapsintensiv jobb. Det forutsetter at utdannelsen forblir nyttig. Drømmen om det etablerte liv med gjeldsnedbetaling kan bli knust av en giga-trend eller maskin som gjør deg irrelevant.

Universitas-Markus mener: – Det på tide å mangedoble semesteravgiften

Uutdannede må på sin side løpe fortere til den samme, lave lønna fordi vi prøver å konkurrere i et maskinelt tempo. De tar den kroppslige støyten av stadig effektivisering. I tillegg utsetter vi økosystemene våre for store skader for å skape vekst og jobber. Dette kappløpet med vår egen utvikling er verken bærekraftig for mennesker eller miljø. Borgerlønn kan gi samfunnet hvilepulsen tilbake.

Borgerlønn kan bety særlig mye for studenter. Dagens stipendordning har hatt enormt mye å si for landet fordi den stimulerte til masseutdannelsen da den ble innført. Men uten å ha blitt festet til grunnbeløpet (G) i folketrygden (slik pensjon er, for å ta høyde for inflasjon), kan støtteordningen bare skape arbeidende fattige eller deltidsstudenter.

Fikk du med deg denne? Falske studenter sparer tusen­lapper

Den tradisjonelle kampsaker i studentpolitikken er å heve beløpet på stipendet og tilpasse det til framgangen i økonomien, så det går an å leve godt som heltidsstudent. Det er ok, men en universal, avkortet borgerlønn er bedre.

At den er avkortet vil si at den dekker nesten alle behov, men indirekte aktiverer til arbeid fordi beløpet bare imiterer et levebrød. Du vil jo ha råd til mer enn to Seidel i uka. Derfor vil mange ønske å jobbe uansett. Det er omtrent slik stipendet fungerer i dag. Borgerlønnen ville til forskjell bli utbetalt uavhengig av studieprestasjoner og ikke bli til gjeld i etterkant.

En effekt kunne vært at ingen tok opp studieplasser de ikke utnytter fullt ut bare for å få stipend. Den ville også gjort oss mindre avhengig av upresise, kvalifiserte gjetninger om fremtidens arbeidsmarked. For når verden utvikler seg i rekordfart og gradene våre blir utdaterte, må vi ha økonomisk trygghet til å starte en ny.

Universitas-Therese: – Nå har jeg blitt plassert i båsen «hun som ikke har Mac»

I tillegg til studenter, vil den hjelpe frilansjournalister, gründere, kunstnere, bønder og syke folk uten klare diagnoser. Det vil bli normalt, ikke et problem, å ha lønnet arbeid på deltid. Det er et vinnerprosjekt vi ikke må avskrive som utopi, men grundig analysere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av. Maskinen kan bli vår beste venn.