Studentenes virkelighetsoppfatning

I forrige utgave av Universitas hevder Tora Aasland at undertegnede ikke har satt seg inn i hva som faktisk kom til studentene i statsbudsjettet og at vi sprer feilaktige påstander i vårt «iherdige forsøk på å erklære studentene som tapere». Vi kommer ikke noe nærmere en felles virkelighetsforståelse hvis statsråden tror at avstanden som er der i dag skyldes at studentene ikke er forberedt.

Vår manglende felles virkelighetsforståelse bunner ikke i dårlige kunnskaper verken hos oss eller hos statsråden, det handler om at studentene opplever stadige kutt mens statsråden ser at budsjettene vokser. Det handler om at budsjettene ikke øker i samme takt som oppgavene og ansvaret som gis til utdanningsinstitusjonene. Det er først og fremst misforholdet mellom øremerkede og frie midler som fører til at de fleste utdanningsinstitusjonene i 2010 trolig må foreta saftige kutt.

Statsråden har rett i at studiestøtten er indeksregulert, men det betyr ikke at studentenes kjøpekraft opprettholdes. Statsbudsjettet gir studentene 140 kroner mer i måneden, men SSBs leiemarkedsundersøkelser viser gang på gang at husleien øker raskere enn studiestøtten. 85 prosent av studentene bor i det private leiemarkedet, og Synovate lanserte nylig en undersøkelse som viste at nesten halvparten av studentene får pengestøtte fra familien. Dette skaper sosiale forskjeller mellom studentene som kan få pengestøtte hjemmefra og de som må bruke studietiden sin på deltidsarbeid.

Få dager før statsbudsjettet ble lagt frem brøt regjeringen sitt løfte til studentene om elleve måneders studiestøtte, ved ikke å inkludere det i regjeringserklæringen. I statsbudsjettet kom det store øremerkede satsninger som fører til at utdanningsinstitusjonene sannsynligvis må kutte i utdanningskvaliteten for å kunne gjennomføre satsningene. Da er det verken irrasjonelt eller feilaktig å si at studentene tapte årets fordeling av samfunnskaken.