Studentboligsatsingen som ikke kom

Tilgjengelige boliger for unge blir stadig færre og stadig dyrerere, samtidig som studentene blir flere. Det må tenkes helhetlig omkring høyere utdanning, og det vil si at nye studieplasser også må innebære økte tilskudd til velferd.

La oss nå snakke om det som alle andre også har snakket om de siste månedene – studentboliger.

Kristin Halvorsen, Håkon Haugli, Roar Flåthen og flere til fra det rød-grønne landsskapet har sagt i media at boligkrisa er viktig å løse, og at en del av løsningen er å bygge minst dobbelt så mange som de tusen studentboligene som det bevilges til i dag.

Forrige uke kunne Dagens Næringsliv rapportere at 56 studenter i Tromsø fremdeles bodde på feltsenter på en gammel brannstasjon i vente på bolig. Men heldigvis skulle disse studentene få byttet ut sovesal med brakker innen vinteren. At de har overskudd til å studere, og ikke bare gir opp studenttilværelsen med det samme, er et under. Det krever en del innsats å være en god student, for å kunne ta til seg ny kunnskap, bruke den, diskutere den og kritisere den. Den tiden har et fåtall av studentene i dag, og en stor del av skylda for det ligger på dagens boligmangel.

Antallet boliger må økes slik at vi unngår tusenvis av studenter i kø for bolig hver eneste høst, som ender opp med overprisete rønner. Konsekvensene av dette er at studenter jobber enda mer enn det som allerede er nødvendig ved siden av studiene, får brukt mindre tid på utdanning, og utdanningskvaliteten i dette landet blir dårligere.

Bestillingen fra Norsk studentorganisasjon til statsbudsjettet for 2013 var klar: Gi studentsamkipnadene midler til å bygge minst 1500 studentboliger årlig. Sørg for at Kunnskapsdepartementet finansierer halvparten av det boligene koster å bygge.

For å samtidig sikre oss at studentboligene som bygges blir et billigere alternativ enn det private markedet og at studentboligene har et prisdempende effekt på boligmarkedet generelt, må staten ta en større del av boligregninga. Her har det siste statsbudsjettet heller ikke vist noen endring. Fremdels er det sånn at studentene selv tar over seksti prosent av kostnadene ved å bygge en studentbolig.

Utkastene til partiprogrammer inneholder forslag om bygging av studentboliger fra flere hold – men som historien har vist er løftene til studentene lette å bryte. Å bo er nødvendig for å kunne studere, og vi trenger personer med høyere utdanning for å møte morgendagens utfordringer. Så lett, og så vanskelig, er det. Jeg ønsker meg et valgkampår hvor politikerne tar innover seg realitetene, og innser at uten å forbedre boligsituasjonen for studenter så vil kunnskapslandet Norge aldri bli mer enn middelmådig.

Dette er en bønn til alle som har makt over landets midler. Ikke la oss i stikken nok en gang. Lytt til behovene våre. Ta utdanning på alvor. Og bygg for Guds skyld flere studentboliger.