Regjeringen satser på høyere utdanning og forskning

Regjeringens forslag til statsbudsjett har blitt møtt med kritikk i mange universitets- og høyskolemiljøer. Det må jeg godta, og jeg har ingen ting i mot at mange har store ambisjoner på vegne av sin egen sektor. Virkeligheten er likevel at regjeringen har lagt fram et budsjett der bevilgningene til høyere utdanning og forskning øker betydelig.

I 2008 vil for eksempel de samlede forskningsbevilgningene øke med nær 1,2 milliarder kroner til totalt 17,8 milliarder kroner. Det er en realvekst på om lag tre prosent. I tillegg foreslår Regjeringen å øke Fondet for forskning og nyskaping med seks milliarder kroner til 66 milliarder kroner. Bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren øker med om lag 1,3 milliarder kroner, noe som er en realvekst på om lag to prosent.

Jeg merker at også opposisjonen på Stortinget har kritisert den rødgrønne regjeringens innsats, spesielt på forskningsområdet. Det har de liten grunn til. Forskningsbevilgningene har hatt en høyere veksttakt de siste to årene enn hva tilfellet var i perioden 2001-2005. Dette kan belyses gjennom følgende fakta:

Målt i faste 2000-kroner økte Bondevik II-regjeringen forskningsbevilgningene med om lag 1,7 milliarder kroner på sine fire statsbudsjetter. Den rødgrønne regjeringen har på sine tre budsjetter hittil økt med 1,6 milliarder 2000-kroner. Også når man sammenligner innskudd i Fondet for forskning og nyskaping kommer den rødgrønne regjeringen best ut. I statsbudsjettene for 2006, 2007 og 2008 har vi økt kapitalen i fondet med 30 milliarder kroner. I de fire statsbudsjettene den forrige regjeringen sto ansvarlig for, var økningen til sammen 26 milliarder. Bondevik-regjeringens bidrag hadde vært enda mindre dersom ikke Stortinget i unntaksåret 2002, mot sittende regjerings vilje, hadde fått vedtatt en omlegging av tippemiddelfordelingen og kompensert for bortfallet av tippemidler til forskning med et betydelig innskudd i fondet.

Regjeringens ambisjoner på forskningsområdet er imidlertid mer enn bare tall. Vi skal ha et utdanningssystem og en forskningssektor som gjør oss i stand til å løse de enorme utfordringene vi står overfor som samfunn. En helt avgjørende faktor er at vi har et tilstrekkelig antall forskere. Regjeringen foreslår derfor å opprette 350 nye stipendiatstillinger i 2008. For å bedre kvaliteten på, og gjennomføringen av, forskerutdanningen i Norge, vil vi etablere en ordning med nasjonale forskerskoler, og.det er foreslått 10 millioner kroner til dette formålet kommende år. Regjeringen vil i 2008 også fremme en egen stortingsmelding om forskerrekruttering.

I 2007 fikk universitetene og høyskolene en nedgang i sine grunnbevilgninger med én prosent. Neste år øker vi bevilgningene med to prosent. I stedet for å bare legge midlene inn i grunnbevilgningene, ønsker vi å støtte konkrete tiltak sektoren over lang tid har sagt at den ønsker seg. I budsjettforslaget kommer dette blant annet fram gjennom flere stipendiatstillinger, mer penger til utstyr og en kraftig satsing på universitetsmuseene.

I 2008 øker Norges kontingent til EUs rammeprogram for forskning med 342 millioner kroner, og det koster etter dette om lag én milliard kroner å delta. Men det er viktig å merke seg at norske forskere gjennom dette samarbeidet, i skarp internasjonal konkurranse, henter hjem store forskningsmidler. Den norske deltakelsen i programmet er samtidig viktig for å heve kvaliteten på norsk forskning og for å bidra til den globale kunnskapsutviklingen.

2008-budsjettet innebærer en klar vekst i bevilgningene til forskning og høyere utdanning, og er således et viktig skritt på veien for å nå regjeringens ambisiøse mål, slik de er formulert i Soria Moria-erklæringen.