Regjeringen kutter nok en gang i høyere utdanning

Dagens regjeringspartier fremsatte tallrike løfter før valget i 2005. Spesielt universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) skulle merke at de rødgrønne partiene tok over, men dessverre stilnet løftene så fort valget var over. Siden har kritikken haglet fra hele sektoren.

I en betydelig vanskeligere økonomisk tid sørget Høyre i forrige periode for at Kvalitetsreformen i høyere utdanning var fullfinansiert. Dagens regjering har svekket denne fullfinansieringen, og det betyr at kjernen i reformen angripes. Kjernen i Kvalitetsreformen i høyere utdanning er tettere oppfølging av studentene og bedre undervisning – og det har det med dagens regjering blitt stadig mindre av.

Det er velkjent at den rødgrønne regjeringen tidligere har kuttet stort i høyere utdanning. Det mye omtalte hvileskjæret var et skadelig kutt som har medført redusert tilbud til studentene, og planene for oppfølging av ansatte har nesten forsvunnet. I et intervju med bladet «Utdanning» tidligere i år tar tidligere statsråd Øystein Djupedal selvkritikk: «Men jeg sloss hardt mot kuttet på rundt 250 millioner til høyere utdanning og advarte meget sterkt Kristin Halvorsen om at vi kom til å få kritikk og tape titusener av stemmer i høyere utdanning». Dette er en selvkritikk som også flere i SV med fordel bør ta, for det paradoksale er at dagens regjering har foretatt kutt i en historisk økonomisk oppgangstid. Ap, SV og Sp har i over tre år hatt tidenes beste økonomiske handlingsrom, men de har manglet vilje til satsing. Høyre har i perioden lagt frem sine alternative budsjetter, og der har vi hvert eneste år sørget for en bedre satsing på UH-sektoren.

Regjeringen la nylig frem sitt forslag til statsbudsjett for 2009. Med høyt hevede hoder uttalte de – uten blygsel – at regjeringen nå endelig sørget for en skikkelig satsing på UH-sektoren (ved å fjerne kuttet de tidligere selv har påført sektoren). De tre skrittene regjeringen tidligere har gått tilbake skulle glemmes, og det skulle fokuseres på det skrittet de nå tilsynelatende tok frem. Men dessverre fortalte ikke regjeringen hele sannheten.

For budsjettet innebærer en stor realnedgang for sektoren. Den økte premiesatsen på pensjonsinnbetalinger på 2 prosent og en lønnsvekst på nesten 7 prosent innebærer at sektoren blir påført en betydelig realnedgang i budsjettet. Andre sektorer er i statsbudsjettet i alle fall delvis kompensert for dette – men regjeringen har unnlatt å gjøre dette for UH-sektoren. Denne utgiftsbomben på rundt 600 millioner har regjeringen forsøkt å holde skjult, noe som er ganske oppsiktsvekkende når det i realiteten innebærer et beløp som er betydelig høyere enn tilbakeføringen av basiskuttet. Realnedgangen innebærer at regjeringen nok en gang kutter i UH-sektoren, og det er både trist og lite fremtidsrettet. UH-sektoren trenger partier som satser på sektoren i praktisk handling, og ikke bare i innholdsløs retorikk. Det trengs med andre ord et regjeringsskifte.