Misforståelser om statsbudsjettet

I Universitas sin lederartikkel 14. oktober er det dessverre en del misforståelser om statsbudsjettet jeg har behov for å rette opp. Det aller viktigste er at heller ikke Universitas klarer å se helheten i budsjettet for forskning og høyere utdanning. Forskningsbudsjettet er usedvanlig godt, innebærer en vekst i forskningsbevilgningene på 1,7 milliarder kroner og fører den offentlige innsatsen til forskning og uvikling opp på 0,97 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Blant de viktigste innsatsene i neste års budsjett er en økning på 350 millioner til klimaforskning og en videre opptrapping av bevilgningene til vitenskaplig utstyr fra 140 til 280 millioner fra 2011. Dette er midler som også universitetene vil kunne ta del i. Spesielt vil bedre tilgang på midler til vitenskaplig utstyr frigjøre ressurser også ved universitetene.

Å møte den kommende utdanningsbølgen er kanskje den største utfordringen vi står ovenfor de neste årene. Prognosene i stortingsmeldingen «Utdanningslinja» tyder på en økning av antall studenter de neste fire-fem årene på et sted mellom 20 000 og 80 000. I årets budsjett brukes det derfor rundt 300 millioner på å finansiere økt kapasitet ved universiteter og høyskoler og 50 millioner på samarbeidstiltak mellom lærestedene for å øke kvaliteten. At rektorene ved lærestedene ønsket seg frie midler i sin ramme i tillegg er forståelig. Jeg mener likevel vår prioritering av økt kapasitet var nødvendig og riktig. Det er ingen nedskjæring i basisbevilgningene. Tallet på 80 millioner kutt ved UiO er heldigvis ikke riktig og skyldes en tastefeil hos Kunnskapsdepartementet.

Studentene har ingen grunn til å erklære seg som tapere. Vi fortsetter å prisjustere studiestøtten, og samtidig fortsetter vi den meget sterke utbyggingen av studentboliger med om lag 1000 nye boliger i 2010. Boligutgiftene er de viktigste for studentene, så dette er med på å gjøre mange flere studenter til vinnere.