Redd portugisisk ved UiO
Instituttledelsen ignorerer faglige råd, studentenes ønsker og nasjonale prioriteringer når de gir portugisiskfaget dødsstøtet, skriver Peder Østebø og Aina Jensen.
Hva bør vi være mest opprørt over? Det faktum at et av verdens største og viktigste språk, morsmålet til nær 250 millioner mennesker, forsvinner fra norsk akademia?
Undertegnede er tidligere og nåværende studenter i portugisisk ved Universitetet i Oslo. Det ser ut til at vi blir de siste. Nå ber vi om at fakultets- og universitetsledelsen griper inn. Den eneste gradsmuligheten i portugisisk i Norge må reddes!
Tar over for Torbjørn Røe Isaksen: Her er Norges nye minister for forskning og høyere utdanning
Samtidig som faget i årevis har blitt kuttet, har viktigheten av portugisisk økt. Myndighetene har gjennom Brasilstrategien (2011), Panoramastrategien (2015) og Humaniorameldingen (2017) lagt opp til nasjonal prioritering av portugisisk. Det samme har NHO og UiO selv. Brasilreisen i 2016, ledet av kunnskapsministeren, med UiO representert i en topptung delegasjon etterlot et tydelig inntrykk: Samarbeid med Brasil står høyt på dagsordenen.
Husker du? La det norske språk dø!
For oss, som kjempet mot kutt i undervisningen av Brasils språk, var følelsen av bitter ironi til å ta og føle på. De store ordene stod i grell kontrast til hverdagen. Tilstandene til tross, vi har opplevd engasjerte og dyktige undervisere. Men det er ikke nok. De siste årene har vi derfor engasjert oss for å redde og forbedre tilbudet. Vi har skrevet innlegg og brev. Vi har laget underskriftskampanjer. Vi har kommet med konkrete forslag. Vi har bedt om møter. Alt til ingen nytte. I 2016 var instituttledelsens nytale at kuttene var «en mindre omstrukturering». Nå i 2018 snur instituttlederen årsakssammenhengene og fraskriver seg ansvaret. Rekruttering og gjennomføring hemmes av instituttets egne nedprioriteringer. Portugisisk er verken blant de 8 språkfagene som promoteres i vgs eller er godkjent av PPU.
Hva bør vi være mest opprørt over? At store ord, strategier og delegasjoner ikke blir fulgt opp? At ambassader blir avvist når de tilbyr seg å finansiere lærerressurser for UiO? At vi blir fortalt at vi ikke trenger å bekymre oss for en forringelse av studietilbudet, for så å se avvikling? At vi, tross langvarig og aktivt engasjement, ikke blir inkludert i diskusjonen om faget vårt? Eller det faktum at et av verdens største og viktigste språk, morsmålet til nær 250 millioner mennesker, forsvinner fra norsk akademia?
Les også: – Falsk vitenskap er en av de største utfordringene akademia står ovenfor
Vi gjør et siste forsøk på å nå frem, og henvender oss til universitets- og fakultetsledelsen. Lytt til fagmiljøet, les deres egne og myndighetenes strategier. Lytt til en kraftig bekymringsmelding fra Norges ledende Latin-Amerika-forskere. Redd studietilbudet i portugisisk ved UiO.
Studenter som har skrevet under på oppropet: Peder Birkelund, Heidi Jansen, Kenneth Kandolf Haug, Angel Robin Fox, Aslak Kittelsen, Martha Wilberg, Nina Hindahl, Ragnhild Huus, Eva Refsdal, Karl Siegard, Sondre Magnussen, Nina Folkestad Sørensen, Guro Nygaard, Aagot van Elslande, Tora Sofie Inti Aursand, Ane Kristiansen, Jacilene Brataas, Kery Eye Salte, Katrine Haagensen Silva, Tale Sørum, John Ivar Kristensen, Eva Løvgren, Torgeir Holmgard Valle, Adrian Verner Krogstad, Marte Alisabeth Leveraas, Yasmeen Zaidan, Raymon Strendo, Mariken Weisser, Liv Berntsen, Tora Drægni