Norsk språk må tåle en utfordring
Professor Helge Hveem lurte i et leserinnlegg i Universitas forrige uke på om jeg var mot norsk. Det enkle svaret på det, er at det er jeg ikke. Kanskje burde Hveem lese artikkelen fra Universitas en gang til. Som det kommer ganske klart frem der, er jeg mot at vernet av norsk som akademisk språk skulle med som Studentparlamentets innspill til UiOs handlingsplan for internasjonalisering. Det var studentparlamentet enig i. Heinerts drøm om at alle i verden skal snakke engelsk er hans drøm, ikke min eller studentparlamentets.
Det er viktig som Hveem skriver at vi som studenter både skal få undervisning og lærebøker i norsk språkdrakt. Jeg mener det er et mål at så mange som mulig skal bruke den kunnskapen de får på UiO for å endre samfunnet og spre kunnskap ut til andre. Skal vi få det til, er godt norsk helt avgjørende. Vi vet også at folk som snakker og skriver godt norsk har lettere for å lære seg andre fremmedspråk.
Samtidig er det viktig at studenter ved UiO får flere internasjonale kontaktpunker med akademia i andre land. At behandlingen av de internasjonale studentene som kommer til UiO er god og at vi er et attraktivt universitet for studenter utenfor Norges grenser. Det må vi være når målet er at UiO skal bli et fremragende internasjonalt forskningsuniversitet. Det var hvordan vi skulle nå dette målet denne saken handlet om. Vern av norsk som akademisk språk mener jeg ikke skal være hovedfokus det arbeidet.
Studentparlamentet har ingen politikk på norsk som akademisk språk. Etter vedtaket i parlamentet forrige møte har vi det fortsatt ikke. Kanskje er det en svakhet som må rettes på, men for at det skal skje må studentene ta saken inn i parlamentet, for eksempel gjennom en resolusjon. Alle som studerer ved UiO har rett og mulighet til å fremme en slik resolusjon, og bare på den måten kan faktisk studentparlamentet få en mening om norsk som akademisk språk.
- Det må være mulig, også for professorer på UiO, å ha to tanker i hodet på en gang.
Det må være mulig, også for professorer på UiO, å ha to tanker i hodet på en gang. For meg er ikke økt internasjonalisering et angrep på norsk språk, men et gode for det norske samfunnet. Norsk språk tror jeg tåler den utfordringen et mer internasjonalt samfunn gir. Utvikling og et bredere mangfold i språket kan man velge å se på som en ensidig trussel; for meg er det en berikelse av det norske. Norsk skal vi verne når det trengs, men det kan ikke bety at vi ikke kan utfordre grensene våre. De som står i ro blir som kjent forbigått, og det tror jeg verken Hveem eller jeg vil at norsk skal bli.