Ydmyk raljering
Debattredaktør Andreas Slettholms kommentar i Universitas 18. februar har ført til en debatt om vitenskapelig ydmykhet. Han avlegger meg en visitt i et leserinnlegg 11. mars. Hvis det virkelig er nødvendig med teskje: Utlegningen av Gundersens og Bruusgaards uttalelser om helseministeren og Stortingets visepresident, og påstanden om at «[realfagsstudenter] gjerne får presentert forskning som tøv eller sludder dersom foreleseren er uenig» kvalifiserer alle til en slik beskrivelse. Slettholms innlegg var vel som sådan heller ikke et skoleeksempel på «raushet for annerledes tenkende».
Så var da heller ikke debatten om Snåsamannen et godt eksempel på en situasjon der «naturvitenskapens autoritære» burde være ydmyke. Denne typen handling har vært testet vitenskapelig gjentatte ganger (se for eksempel Abbot m.fl.: Spiritual healing as a therapy for chronic pain: a randomized, clinical trial, Pain 91:1-2, pp 79-89 og referanser i denne), uten å ha gitt påviselige resultater. Dersom man forholdt seg til andre medier enn Morgenbladet mens snåsamaset pågikk, kunne man lett få inntrykk av at effekten av hans virksomhet var bevist hinsides enhver tvil. Noen av oss synes faktisk også at det er bekymringsfullt når presumptivt oppegående mennesker som Cato Schiøtz mener at bevisene for healing ville holdt i en rettssal. Slik jeg ser det, var det helt på sin plass at det kom tydelige meldinger om at dette – med respekt å melde – vitner om en total mangel på forståelse for de aktuelle problemstillingene. Det er god grunn til å spørre seg hvilken arrogant katt som i størst grad trenger bjelle, noe Tore S. Bekkedal også påpeker på Universitas’ nettforum.
Når det gjelder Inger Dahls innlegg 11.mars, vil jeg gjerne ha sagt at jeg har et nokså bevisst forhold til Kuhns vitenskapskritikk. Det er også påfallende at hun overser min utlegning av rasjonaliteten som ideal. Imidlertid kan vi forhåpentlig være enige om at påståtte effekter må kunne påvises dersom de skal kunne oppnå intersubjektiv aksept, jamfør vitenskapens krav om falsifiserbare hypoteser. Det vil uansett føre for langt å vurdere det allmenngyldige i hennes forsvar for paranormalitet i dette leserbrevet. Jeg vil oppfordre henne til å ta kontakt med Arguments vitenskapsredaksjon dersom hun er interessert i å få sine meninger drøftet.