Et tu Brute?

Debattredaktør Andreas Slettholm kritiserer vår befatning med Snåsamyten i Universitas 18. februar. Vårt motiv skal være frykt, særlig for tap av forskningspenger. Naturvitere skal visstnok karakterisere forskning «som tøv eller sludder dersom foreleseren er uenig i akkurat dét forskningsområdets fortreffelighet», og ellers er vi «en gjeng laboratorierotter». Vi vet ikke hvilke regler for å ta ballen og ikke mannen debattredaktøren bruker når han redigerer, men han mener vi må roe oss ned.

Ifølge Slettholms verdensbilde, som skal være gitt ham av våre kolleger på øvre Blindern, er det naturviterne som har den største egeninteressen i alt dette; i skarp motsetning til jordmødre som ikke driver profesjonskamp med legene, en uegennyttig alternativ-industri som kun drar inn 6 milliarder i året, og en Snåsamann som bare tenker på andre når han skriver bok etter bok om seg selv «stående i lyset».

Slettholm har en betydelig oppgave foran seg i sitt korstog mot naturvitenskapen, for eksempel beskriver Der Spiegel i en ironisk petit den norske helseministeren som «ein Anhänger des Handauflegers, Wunderheilers und nordischen Rasputins Joralf Gjerstad». Slettholm burde skrive på tysk så de slutter å le av oss der nede.

Er det utenkelig for redaktøren at et av våre motiver kunne være vår plikt til å delta i samfunnsdebatten med det vi har lært og kan? Er det egennytten som driver oss når vi peker på at telefonhealingen kanskje er ferdig utforsket? Eller er det «ubegrunnet frykt» som får oss til å tvile på nytten av forskning innenfor en alternativ retning der det ville være plausibelt å helle en flaske whisky i Atlanterhavet for så å selge havvannet på flasker som en kur mot hodepine?

Er det utenkelig at et motiv kunne være å bidra med en skeptisk ballast til desperate syke mennesker som på gravens rand nedringes av healere, slik kreftpasient Bengt Eidem beskt forteller i VG 30. januar. Alternativ medisin er mer enn leketøy for caffè latte-drikkere.

Er det utenkelig at et motiv kunne være å demme opp for vrøvl? Eller finnes ikke vrøvl? For eksempel har det i kjølvannet av Snåsasaken kommet fram at NAV yter økonomsk støtte (75 000 kr) til utdanning ved et «akademi» for telepatisk kontakt med dyr, herunder gullfisk, mygg og avdøde. Vi beklager at vår ydmykhet «og raushet for annerledes tenkende» ikke helt strekker til her, men det skyldes kanskje at vi er redde for konkurransen fra en annen høyere utdanningsinstitusjon?

Slettholms påstander om at det er «vitenskapsfolk selv som initierer forskning på slike fenomener» er usann. Senteret i Tromsø ble opprettet på rent politisk initiativ, mot de forskeres råd som mente at det var tilstrekkelig med negative forskningsfunn på området.

Funnene er ikke blitt mindre negative siden, og faglig sett er vår manglende tro på telefonhealing eller kortlesning vel så godt fundert som evolusjonsbiologenes manglende tro på kreasjonisme, men de er jo ikke særlig ydmyke de heller. Når kommer Slettholms harmdirrende angrep på Darwin-mafiaen på nedre Blindern?