Vi kaller det piknik

[«There is no such thing as free lunch»](1) slår DKSFs Mari Mamre fast i forrige Universitas. I likhet med Mamre er ikke vi for gratis lunsj, derimot synes vi piknik er bra: Alle tar med noe hjemmefra, så deler man det sammen. Kall det gjerne gratis.

Følg skolepengedebatten:

Vi setter ikke likhet foran kvalitet, ei heller kvalitet foran likhet. Kvalitet og likhet er begge avhengige av hverandre. I et samfunn der utdanning er forbeholdt de få er det mange potensielle genier man går glipp av. Dét er ressurssløsing. For det er det nettopp ved å la betalingsevne være bestemmende for utdanningsmuligheter at man dyrker frem middelmådighet, fordi man risikerer å gå glipp av de beste.

De blå mener at vi kan innføre skolepenger fordi alle har råd til det. Vi deler ikke dette synet på mennesker som rasjonelt overveiende individer med innebygde diskonteringsrater ved investering i studier. Studier og studielån er en risk, jo høyere betalingen er desto mer vil folk overveie denne risken. Hvem som da opter ut er ikke tilfeldig. For det andre vet vi lite om hvordan inntekstfordelingen vil være i fremtiden. Ved å innføre skolepenger stiller vi oss som samfunn mindre robuste overfor økende ulikhet og ungdomsarbeidsledighet. Gratisprinsippet er med på å gjøre Norge trygt i møte med framtida.

Mamre savner norske tall på at en moderat studieavgift betyr større sosiale forskjeller. De tallene savner ikke vi. Allerede i dag er det folk som kvier seg for å ta opp studielån, og mange som velger å ikke gjøre det. Hvem som kvier seg for dette og derfor ikke utdanner seg er ikke vilkårlig fordelt (Klassebilder, Universitetsforlaget 2010).

Selv om skolepenger skulle innebære økt studiestøtte ville skjevfordelingen bare blir ytterligere forsterket, både når det gjelder hvem som velger å studere, og hvem som velger å studere hva. Etter økningen av skolepengene i England har man sett en sterk tendens til at samfunnsfag og humaniora blir dominert av ungdom fra øvre middelklasse, mens de fra hjem med lavere inntekter velger å studere mer yrkesrettede fag.

Eller for å si det med kommentator Anders Gravirs ord: «Matnyttigheten» av studievalg er omvendt korrelert med lommebokas størrelse. Ikke bare er det urettferdig å innskrenke folks valgmuligheter, det er også et stort tap for samfunnsfagene.

• Idétørke i regjeringen
• [Befri akademia](3)
• [Lik adgang betyr ikke gratis](4)
• [Trenger ikke skolepenger](5)
• [Nei til skolepenger](6)