Skolepenger – ikke et alternativ!
I forrige ukes Universitas ble det gjengitt sitater fra min artikkel i Minerva 04/05, og artikkelens vinkling hintet sterkt om at jeg er for skolepenger. Som jeg ble sitert er jeg MOT skolepenger, men jeg har lyst til å si litt mer om bakgrunnen for denne artikkelen.
UiO har, som det slås fast i Strategisk Plan, en målsetning om å levere utdanning på høyde med «den europeiske mesterliga.»
Kvalitetsreformen legger opp til at kvaliteten på høyere utdanning skal bli bedre. Kontakt mellom student og underviser, seminarundervisning og internasjonalisering er områder som Universitetet i Oslo (UiO) må bli bedre på. For presset kommer ikke bare utenfra. UiO har, som det slås fast i Strategisk Plan, en målsetning om å levere utdanning på høyde med «den europeiske mesterliga.»
Studentparlamentet setter fokus på studiekvalitet. Studenter utdannet ved UiO skal vite at deres kompetanse er oppdatert i forhold til nyere forskning, de skal ha muligheten til å søke om stipendiatstillinger hvor det enn måtte være, og om de velger å gå ut i arbeidslivet, skal de være sikre på at deres kompetanse er ettertraktet og relevant.
Som de fleste studenter erfarer, er det dessverre ofte et misforhold mellom ønsket kvalitetsnivå og tilgjengelige ressurser. Både lesesalsplasser og professorer utsettes for overforbruk, og har til tider problemer med å tjene alle studentene som de oppsøkes av. I en presset hverdag reduseres tett kontakt mellom student og underviser til ti minutters samtale midtveis i semesteret.
For at UiO skal være best i Norge på utdanning og forskning trengs det mer ressurser. På tross av dette innledet kunnskapsministeren sitt virke ved å kutte i overføringer til UiO. Vi fikk 22,8 millioner kroner mindre i forskningsbasert finansiering, så UiO ble ikke premiert som planlagt for å ha Norges mest produktive forskere. I tillegg kuttet kunnskapsministeren 25 milliarder til Forskningsfondet! Konsekvensen på sikt er mindre satsing på forskning. Strammere rammer betyr at kapasiteten for å heve kvaliteten blir mindre. Universitets- og Høyskolerådet uttaler i en pressemelding at: «Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener den nye regjeringen nedprioriterer forskning fordi den foreslår å redusere veksten i Forskningsfondet med 25 milliarder kroner.».
Hvor kommer så skolepenger inn i bildet? De utdanningsinstitusjonene som leverer best resultater i verden tar skolepenger, fordi det gir dem betydelig merinntekter og mulighet til å levere utdanning og forskning av høyere kvalitet. Så hvorfor vil jeg ikke si ja til skolepenger? Jo, fordi alle bør ha lik mulighet til å ta høyere utdanning, og fordi det er svært viktig for Norge å ha mange høyt utdannede mennesker.
Hvordan skal vi så få mer ressurser til studiekvalitet uten skolepenger og uten en velvillig regjering? Denne debatten må tas, og de ulike fraksjonene i Studentparlamentet har ulike svar. Uten en fornuftig løsning kan resultatet bli dårligere kvalitet både på forskning og utdanning. Hvis universitetene ikke godtar dette (jamfør «den europeiske mesterliga») kan vi komme i en situasjon hvor enten færre studenter får opptak til universitetet (som for tiden skjer blant annet ved UiO og NTNU), eller universitetene til slutt krever lov til å ta skolepenger.
Vår største utfordring er å styrke kvaliteten på utdanningstilbudet ved Universitetet i Oslo. Debatten om hvordan dette skal skje er en av de viktigste i aktuell norsk studentpolitikk. Hva mener du er det beste alternativet? 30.-31. mars og 3.-4. april er det Studentparlamentsvalg, og du bør benytte din mulighet til å si fra om hvem som har det beste fokuset på kvalitet.