Hvorfor Planka?

Vi er glade for at Universitas har vist interesse for Planka Oslo. I reportasjen, datert 09.02.11, kommer det imidlertid ikke tydelig frem hvorfor vi har startet dette prosjektet. Derfor ønsker vi å si noe om bakgrunnen for vårt hovedkrav: en avgiftsfri, skattefinansiert kollektivtransport, som er styrt av de som reiser og arbeider i den.

Nylig ble det publisert en undersøkelse som viser at 9 prosent færre mener at klimaendringene er menneskeskapte, sammenlignet med tall fra 2010. Den store avstanden mellom de illevarslende resultatene av klimaforskningen og de ubetydelige tiltakene som er iverksatt gjør det vanskelig for folk å ta klimautfordringene på alvor. Samtidig vet vi at 50 prosent av verdens olje brukes på bil. Transportsektoren er således overmoden for radikale forandringer. I Oslo sliter vi også med Europas verste luftkvalitet om vinteren, i all hovedsak på grunn av biltrafikk. En avgiftsfri, skattefinansiert kollektivtrafikk fremstår som den billigste, mest fremtidsrettede og den mest rettferdige måten å minke privatbilismen på. Undersøkelser og forsøk på dette bekrefter at det både er økonomisk bærekraftig og effektivt.

Kollektivtransport er et offentlig gode, bygd opp og finansiert av tidligere generasjoner. Allikevel er sektoren blitt privatisert i tråd med bestiller/utførermodellen byrådet trykker til sitt bryst. Dette har resultert i over 200 nye administrative stillinger hvor over en fjerdedel er overflødige, ifølge en rapport bestilt av Kollektivtransportproduksjon AS. Til sammen utgjør dette over 55 mill i årlige kostnader. Legg til 130 millioner i salgstiltak, 95 mill. til merkevarebygging, rundt 600 mill. til Flexus og et ukjent antall millioner i profitt til underleverandører, så fremstår ikke dagens finansieringsmodell så fremtidsrettet. At Kallmyr og Ruter AS, som ideologiske pådrivere bak denne prosessen, blir provosert over at vi påpeker dette, er noe vi lever godt med.

Kollektivtransport er også med på å utforme byen vi lever i. Den tilretteleggingen for privatbilisme vi ser i dag legger bånd på et enormt arealbruk. Transportøkonomisk institutt har regnet ut hvor mye vei som må bygges for å bli kvitt bilkøene av i dag. I den sammenheng bør det også nevnes at Stor-Oslo kan regne med nærmere 50% befolkningsøkning de neste 20 årene. Blant annet behøver Ring 3 fire til seks nye felt, Vålerengatunnelen åtte nye felt og den nyåpna Bjørvikatunnelen seks nye felt. I et slikt scenario er ikke kollektivtransport et sekundært satsingsområde, men et av de viktigste enkelttiltakene for å møte både miljøutfordringer og befolkningsvekst.

Selvfølgelig har det vært forbedringer i kollektivtrafikken i de siste årene, det skulle egentlig bare mangle. Helhetsbildet er imidlertid et nedprioritert og underfinansiert kollektivsystem som i økende grad underlegges privat kontroll og drives for profitt. Dette i en tid der behovet for en storsatsing er mer nødvendig enn noensinne, både av hensyn til miljøet og byutvikling.