Dette vil jeg ikke vise dere

Studenter under SiO har mulighet til å bidra med SAIH-tierne til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond. Vi tror dere bidrar av solidaritet, fordi vi som studenter har et felles mål om demokrati og menneskerettigheter for alle. All erfaring tilsier at den positive innstillingen til utviklingsprosjekter i stor grad bygger på at en viser frem noe vi kan være stolte av å være med på. Det kan være lett å si seg fornøyd med det, og glemme at bistand ikke er et mål i seg selv, men et middel for å nå våre overordnede mål om demokrati og menneskerettigheter.

Den skjeve fordelingen av rikdom, mangelen på reelt demokrati og fattigdom har sammensatte årsaker som vanskelig kan formidles via en plakat. Hvis hovedtyngden av det vi viser frem er bistandsprosjektene, skaper vi et bilde av kontinenter drevet frem av våre tiltak. Det vanskeliggjør annen utvikling. Så lenge vi ser «dem» som uten eget initiativ eller som mulige partnere vil de aldri kunne ta del i den rivende utviklingen som skapes globalt, annet som et akterutseilt B-lag som kan tilby billig arbeidskraft under dårlige arbeidsforhold.

Ved at SAIH er tydelige på hva som er målene, og formidler hva det er som hindrer oss i å nå dem, får studenter mulighet til å danne seg et nyansert bilde av situasjonen. Derfor jobber SAIH på tre gjensidig avhengige måter: gjennom våre bistandsprosjekter, informasjonsarbeid og ved å påvirke norsk utviklingspolitikk.

Vi må også selvfølgelig snakke om de konkrete tiltakene slik at vi kan holdes ansvarlige av bidragsyterne. SAIH støtter partnere i Zimbabwe, Zambia, Sør-Afrika, Bolivia og Nicaragua. Zimbabwe har siden frigjøringen i 1980 beveget seg i retning av å bli en diktatorisk ettpartistat som i dag offisielt avskriver alt ytre påtrykk som propaganda og forsøk på re-kolonialisering. Det er tilnærmet umulig å drive fri presse; de frie avisene må drive streng selvsensur for i det hele tatt å overleve. Det foretas vilkårlige arrestasjoner og personer som kan mistenkes for å ønske seg noe annet enn Mugabes fortsatte styre utsettes for vold og tortur. I tillegg befinner Zimbabwe seg for tiden i en økonomisk nedadgående spiral og det er jevnlig behov for mathjelp. Å jobbe i et slikt miljø er forsiktig sagt sammensatt.

SAIH støtter likevel fortsatt lokale partnerorganisasjoner som jobber her fordi vi tror vi kan være med å bidra til at demokrati og menneskerettigheter igjen respekteres. Vi jobber derfor blant annet med Budding Writers i Zimbabwe som oppfordrer til og utdanner unge skrivende mennesker. En annen viktig partner for oss er Student Solidarity Trust. Vi samarbeider om et program for studenter som har blitt utvist fra de offentlige læringsinstitusjonene på grunn av politisk engasjement ved å gi dem stipender så de kan fullføre utdanningen andre steder.

Tiltakene, og mottakerne, er selvfølgelig viktige både her og i alle andre prosjekter, men det er viktig at hovedfokus ikke blir liggende på dem slik at de skygger for målene for vårt arbeid. Derfor skal SAIH bidra med helhetlig informasjon som forklarer årsaksforhold og hvorfor vi gjør det vi gjør. Takk for tierne!

(Innlegget er forkortet, red.anm.)