En ruspolitikk med odel og ære
"Jeg mener at vi per dags dato bygger på en linje som er uheldig for mange, og gjør at de som sliter mest fortsetter å slite," skriver Mikkel Sibe i dette innlegget.
Jeg er lei meg. Jeg er lei meg, fordi de som sliter fortsetter å slite. Jeg er lei meg for at rusavhengige skal måtte fortsette å bli straffet for noe de ikke kan noe for. Akkurat nå er jeg også lei meg, på vegne av alle de som kjemper for en bedre hverdag for våre aller svakeste. Hvorfor fortsetter vi å se ned på de som allerede er på skråplanet? Har ikke de opplevd nok nå? Er det ikke på tide å strekke ut en hånd og si ‘’ jeg ser deg’’?
Les også: "Høyres kollektive hukommelsessvikt"
Fra ecstasy til alkoholproblemer, så må vi jobbe forebyggende.
En måte vi kan gå frem, er ved å legge til rette for økt satsning på godt forebyggende arbeid og gode behandlingstilbud. Samtidig kan vi forsørge at de som allerede er på vei til å falle ut, ikke blir møtt med skam. Heller bør de møtes på en måte som gjør at de ikke faller lenger ut på skråplanet.
Videre er vi nødt til å styrke det behandlingstilbudet som finnes i kommune-Norge. Vi må tilrettelegge for at kommunene selv kan jobbe for gode rusfrie arenaer og med et godt forebyggende arbeid. Fra ecstasy til alkoholproblemer, så må vi jobbe forebyggende. Jeg mener at vi per dags dato bygger på en linje som er uheldig for mange, og gjør at de som sliter mest fortsetter å slite. Vi må snu, og vi må snu nå!
Og før noen påpeker det; ja, fri flyt er ikke et alternativ. Derimot bør de som sliter ikke møtes med bøter, rulleblad og straff. Heller bør de møtes med et forpliktende tilbud om hjelp og oppfølging. Mange prøvde det kanskje på fest eller andre steder, og har møtt en spiral hvor det kun har gått nedover.
Derfor mener jeg at vi må ha en større satsning på rehabilitering, og legge til rette for at alle mennesker har muligheten for å komme ut i arbeid og få et verdig liv.
Så jeg gråter i kveld en tåre, for alle de som må fortsette å kjempe. Alle de som bruker kroner og øre på noe de trenger for å overleve. Vi må handle nå, for sannheten er; de som sliter, de er ikke syke. Heller har de kanskje bare hatt det for tøft i livet.
Les også: "Stemte du Arbeiderpartiet til stortingsvalget? Da har du god grunn til å være skuffet"