Barn, ja takk!

I Universitas kunne en 28. februar lese følgende i avisas lederartikkel: «Det er en menneskerett å få barn. Det er også en rett at man selv velger når man vil få barn.»

Jeg vil gjerne ha barn. Nå. Men det får jeg ikke. Vil Universitas fronte min sak ovenfor menneskerettighetsdomstolen? Eller, egentlig vil jeg ikke ha barn. I hvertfall ikke nå. Men er det en menneskerett å også øve på å lage barn, håper jeg Universitas sier fra.

Standpunktet Universitas fremmet i sin lederartikkel faller heldigvis på sin egen urimelighet, men jeg håper likevel utsagnet blir dementert. Noe annet vil være mildt sagt oppsiktsvekkende. Barn er tross alt ikke noe man produserer for å tilfredstille de voksnes ønsker og behov.

Forøvrig deler jeg selvfølgelig intensjonen i resten av lederartikkelen,

nemlig at Universitetet i Oslo må bli betydelig bedre tilretteleggere ovenfor de av mine medstudenter som er så heldige å bli gravide.