Å resonnere med verden

Alt vi gjør telles og måles. Hvor mange skritt, kalorier, hjerteslag i minuttet. Med inntoget av New Public Management har denne nyliberale logikken også krøpet inn i arbeidslivet: Hvor mange pasienter blir friske, hvor mange prøver er rettet, hvor mange boliger solgt? Alt akselereres og optimaliseres. Vi sluker selvhjelpsbøker og får dårlig samvittighet om vi ikke tilegner oss nye egenskaper, språk, reiser eller jobber. Følger vi filosofen Gilles Deleuze, kan vi si at vi lever i kontrollsamfunn. Det er ikke stammen, familien eller fabrikken som disiplinerer deg — det gjør du selv gjennom internalisering av normer og tankegods. Paradoksalt nok bygges hele ferieindustrier på å slippe kontroll fra alle hverdagslige betraktninger — vi reiser på silent retreat, mobilfri sydentur eller backpacking i Asia. Før vi omsider vender tilbake med oppladet batterier som på nytt kan tappes i kapitalismematrisen.

Les også: "Er studentengasjementet dødt?"

Behovet for å måle og kontrollere gjør at vi ikke lenger klarer å resonnere med verden, ifølge sosiologen Hartmut Rosa. Hva er å resonnere? Når vi resonnerer mister vi oss selv i øyeblikket, som når man danser som om ingen ser deg. Resonans skjer når verden åpner seg for oss, og når vi åpner oss selv for verden. Vi både ser og blir sett av andre mennesker. Vi føler at vi påvirker andre, og blir påvirket selv.

Resonans kan ikke planlegges. Alle har store forhåpninger til nyttårsaften, men like mange har hatt likegyldige nyttårsfeiringer. Til det motsatte har nok de fleste opplevd at spontane ekskursjoner har skapt uforglemmelige minner.

Et overdrevet innesluttet fokus kan hindre resonans. Om tennisspilleren blir for oppmerksom på å kontrollere sine slag, eller pianospilleren sine rytmer, blir opptreden raskt mekanisk. Prøver du å kontrollere din egen søvn, har det gjerne motsatt effekt.

Dette er viktige betraktninger i moderne Norge, der selvbilde og inntrykkshåndtering er så viktig. Når vi vender blikket innover mot oss selv mister vi fort av synet det som er rett foran oss. Om dette er en person, konsert eller et kunstverk spiller ingen rolle.

Ved å vende blikket utover mot andre — mot resonans — kan også muligens den dominante samfunnsdiskursen inverteres. Istedenfor å kun verdsette individualiserte verdier som effektivitet, produktivitet og punktlighet, må vi også ha plass til andre aspekter av livet som oppstår i interaksjoner med andre mennesker, og med omverden: Kjærlighet, kreativitet, toleranse og uselviskhet. Per nå er det ikke verdier som etterspørres i et vanlig jobbintervju.

Les også: "La tvilen komme honours-programmet til gode"