Kjeppjakt på muslimer

Jeg er ikke muslim, men jeg ser at utviklingen i samfunnet gjør det å være muslim i Norge stadig vanskeligere. Det er mulig jeg tror på Gud, Allah eller Khodaa (Gud på farsi), men det er i så fall en sak mellom meg og henne.

Muslimer er den nye faren. Nå som kommunistene er «tatt», trenger vi nye grupper å være redde for. Når folk er redde, vil de akseptere mer urett enn når de er trygge. «Government by fear» har vært en viktig del av den amerikanske innenriks- og utenrikspolitikken i mange år, men trenger det å bli norsk politikk også?

I en samtale mellom Afshan og Elise vil Afshan føle seg tvunget til å poengtere at hun er mot terrorisme, tvangsekteskap og selvmordsbombere. Dette fordi hun er muslim og muslimer forbindes med Mullah Krekar og Osama bin Laden. Elise, derimot, trenger ikke å unnskylde seg for noe. Dette til tross for at både George W. Bush og Tony Blair er kristne.

Kan vi ikke lære en gang for alle at det ikke er grupper som er onde, men individer. Det var ikke muslimer som gruppe som stod bak terrorangrepene i London, men en gruppe individer. Akkurat som at det ikke var de kristne som stod bak voldtekten av Irak og Afghanistan, men en gruppe individer.

Religion har blitt brukt i mange samfunn for å oppnå større makt over folket. Det er ikke religionen i seg selv som starter krig og fordervelse, men individer som bruker religionen som skjold samtidig som de slipper «smarte» bomber over folk.

For meg er det helt tydelig at det er snakk om et klasseproblem og ikke et religionsproblem. Overklassen skyr ingen midler i jakten på mer makt. I denne jakten vil motstandere bli stemplet som onde, primitive og fanatiske, mens overklassen sitter med nøkkelen til fremgang, lykke og toleranse.

Vi må ikke la oss lure av overklassens fagre ord. Vi må være kritiske til den informasjonen vi blir servert. Det kapitalistiske systemet er bygget på et null-sumspill hvor det er om å gjøre å ta mest mulig på kortest mulig tid. Ord som nestekjærlighet, empati og solidaritet eksisterer ikke i den kapitalistiske ordboken. La oss ikke glemme at det også finnes en annen ordbok.