Feilslått om Det gamle testamente

I Universitas 8. februar kommenterer Asjad Mahmood et intervju med leder av Oslo Kristelige Studentforbund, Kristine Hofseth Hovland. Mahmood mener Hovland er uvitende når hun sier at kristendommen ikke har billedforbud. For å underbygge dette viser han til 2. og 5. Mosebok, og mener Hovland motsier «de kristnes beste kilde for deres tro, nemlig Bibelen.»

Her trengs en innføring i elementær kristen bibelforståelse. Den kristne Bibel består av to deler, Det gamle (GT) og Det nye testamente (NT). I kristne kirker vil man alltid lese GT i lys av NT – GT for seg selv uttrykker jødedom, ikke kristendom. NT slår ganske klart fast at kristne ikke trenger å følge de jødiske lovene som kommer til uttrykk i for eksempel Mosebøkene. Sitatene Mahmood bruker er hentet nettopp fra Mosebøkene, de samme bøkene som forordner steining som straff og godtar flerkoneri. GT og NT har altså svært forskjellig status innen den kristne bibel.

I vår lutherske tradisjon er Kristus sentrum for all skriftforståelse. Det som ikke driver til Kristus, er ikke evangelisk. Det er heller ikke slik at alt som står i Bibelen automatisk er et budskap fra Gud: Det er ikke Bibelen, men Jesus Kristus, som er åpenbaringen. Bibelen er menneskelige fortellinger om Guds åpenbaring. Å vise til bibelsteder, spesielt fra GT, er derfor aldri et tilstrekkelig teologisk argument. Når det gjelder billedforbudet, valgte Luther å fjerne det fra de ti bud, fordi han mente det ikke lenger hadde noen relevans i hans tid. Eksempler på billedstormere (motstandere av gudeavbildning) finner man i mange epoker i kristendommens historie, men ingen av de store kirkene vil være enig i Mahmoods kristendomsforståelse.

Poenget i Hovlands kommentar gjenspeiles i denne diskusjonen: Det er viktig å bli kjent med og forstå hverandres tradisjoner. For oss i den kristne, lutherske tradisjon, som ikke er vant til billedforbud, kan det være vanskelig å forstå at karikaturer kan provosere så mye. Vi er derfor glade for å ha kontakt med muslimske studenter og vårt lange samarbeid med Muslimsk Studentsamfunn (MSS). Slik kan vi forklare for hverandre hvordan slike situasjoner oppleves på begge sider. Vi tror dette er den beste måten vi kan unngå provokasjoner og misforståelser. Vi håper denne misforståelsen er oppklart og at vi kan jobbe sammen for et samfunn med rom for ulike tradisjoner – også når det gjelder bilder av religiøse skikkelser.