Svar til Venstrealliansen II

Takk for spørsmål fra Venstrealliansen.

• Jeg har under hele valgkampen sagt at jeg er tilhenger av valgt rektor og valgte dekaner. Når det gjelder instituttlederne, er situasjonen i dag den at det er opp til instituttstyrene, som jo er demokratisk valgt, å avgjøre om de vil ha valgte eller ansatte instituttledere. Vi vil lytte til de vurderinger som kommer der.

• Når det gjelder vekting av studentenes stemmer i rektorvalget, er den viktigste utfordringen å få studentene til å stemme. Om vi følger de siste valgene, var de relative stemmetallene for studenter 9,5 i 1998, 4,6 i 2001 og 12,3 i 2005. Stemmevektingen er historisk sett ikke veldig transparent: I 1992 og 1998 var studentstemmene vektet til 23 prosent, mens den nå altså vektes til 25 prosent. Om studentstemmene fortsetter å øke i fremtiden, er det tid for å øke den relative vektingen av dem nok en gang.

• Det viktigste virkemiddelet for å skjerme undervisningen fra kutt, er øremerkete midler til studentoppfølging og andre tiltak for å øke undervisningskvaliteten. Det er antall timer i hvert emne, seminarundervisning, muligheten til bedre fordypning på bachelor, bachelorgradens relevans og internasjonalisering som særlig er rammet av kuttene. Sentral omfordeling er helt nødvendig. De øremerkete midlene kan enten tas ved de sentrale tildelinger, eller komme som en instruks fra styret til fakultetene. I det siste tilfellet er det fakultetets eget budsjett som skal styrkes til fordel for undervisningskvalitet. I den situasjonen må det samarbeides tett med studentutvalgene ved hvert fakultet.

• Om mangfold i vurderingsformer: Gjennom et studieløp på BA- eller MA-nivået er det viktig at studentene eksponeres for et flertall av de vurderingsformene som er tilgjengelige: Mappeeksamen, veiledet lesning, skriftlige hjemmearbeider, kvalifiseringsoppgaver og muntlige fremlegg. Å utnytte denne bredden er en ubetinget fordel for studentenes læring, og det vil styrke dem i forhold til arbeidsmarkedet. Skoleeksamen er ikke egnet til dette.

UiO har de senere årene opparbeidet en svært bred plattform for erfaringer med ulike vurderingsformer, og disse erfaringene vil jeg aktivt ta i bruk for å inspirere de ulike fagmiljøene til å variere mellom disse formene. En konkret mulighet er å løfte frem «best practice»-eksempler på dette området, og bruke f.eks. UiO læringsmiljøpris for å inspirere.

• Vi vil selvsagt ta opp forslag om kampanjer mot seksuell trakassering, med utgangspunkt i de erfaringene som er gjort i Sverige. Vi vil selvsagt også gå videre med den handlingsplanen for likestilling som nå finnes ved UiO. Blant fast vitenskapelige stillinger er vi langt fra målet om 35 prosent kvinner. Stillingsutlysninger rettet mot fagfelt der det finnes sterke kvinner, og søkerkomiteer som vektlegger kjønn og likestilling i sine vurderinger peker seg ut som viktige tiltak. I tillegg vil vårt team fortsette med de tiltak som allerede er i gang og videreføre samarbeidet med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO. Nytt fra vår side vil være en offensiv satsning på rekruttering av kvinner til toppstillinger innenfor Med- og MatNat-fagene.

• Underrepresentasjon av minoriteter og kvinner i pensum må vi ta tak i. Vi mener at rektoratet bør be fakultetene selv gi en vurdering av der de mener underrepresentasjonen av kjønn er mest markant. På bakgrunn av dette bør så fakultetene bli gitt en frist for å sette i gang arbeid med sikte på å bedre situasjonen. Når det gjelder det flerkulturelle og pensum, mener jeg det er en for eurosentrisk og nasjonal konsentrasjon av både pensumlitteratur og formuleringer av læringsmål i mange av studietilbudene.