Likestilling i neste rektorperiode

I Morgenbladet 28. september 2007 hadde prorektorkandidat Inga Bostad en artikkel med tittelen «Ny retorikk – gamle tradisjoner». Poenget er at likestilling vinner retorikken, men at en rekke mer konserverende understrømmer dermed tilsløres. Det er disse understrømmene vi må være oppmerksomme på hvis vi faktisk ønsker endring – det holder ikke med retorikk. Artikkelen avslører at klare ledelsesgrep henger sammen med den klare tanke, og at det nåværende rektoratets satsing på likestilling, Bostads ansvarsområde, slett ikke har vært tilfeldig, men gjennomtenkt og målrettet. Det er kommet på plass innsatsmidler til frikjøp, insentivmidler, mentorprogrammer og medietreningskurs. Man har også arbeidet for øremerking av postdoc-midler. Samtidig har det vært arbeidet mer strategisk i en sentral koordineringsgruppe, man har fastsatt måltall, likestillingsvurdert planer og budsjetter, sett på tilsettingsreglementet, arrangert seminarer for kvinner som ønsker opprykk, etc. Mange av disse og flere andre tiltak er vel i gang.

Det er bra at også Wyllers team ønsker å satse på likestilling. De lister opp som tiltak i sin plattform elementer fra Bostads allerede pågående virksomhet på dette området. Samtidig kan mangelen på egne ideer på området vitne om en mer tilfeldig tilnærming til likestillingsfeltet. Det er uklart hvem i Wyllers team som skal ha ansvar for likestilling. Ingen av de tre i rektorteamet har profilert seg når det gjelder dette. Det er uklart hvordan de skal gå fram, uklart hva de ser som målsettingen, uklart hvilke kunnskaper de har på feltet. Faren er da at likestilling lettere ender opp som overflateretorikk, mens man fanges av de konserverende understrømmene.

Dersom derimot Ottersen-teamet blir valgt, får Inga Bostad selskap av Ragnhild Hennum og Doris Jorde som vil bidra med ytterligere kjønns- og likestillingskompetanse. Det gir grunn til å håpe på en enda tydeligere «resultatorientering» i neste rektorperiode, særlig på de fakulteter hvor andelen faste, kvinnelig vitenskapelig ansatte er lavest (TF, MatNat og Medisinsk fakultet). Bostads artikkel formulerer også en faglig begrunnelse for hvorfor det er viktig å stoppe kvinners hjerneflukt fra UiO: vitenskapens utvikling er knyttet til mest mulig kritikk og tenkbare antiteser. Det betyr at vitenskapelige hypoteser utsettes for mer fundamental kritikk jo mer mangfoldig forskerfellesskapet er, og resultatet vil være mer gjennomtenkt, velbegrunnet og solid forskning. Ett kjønn, én nasjonalitet, én religiøs eller én faglig bakgrunn kan ikke alene gi vitenskapelige utspill, innspill og hypoteser den nødvendige motstand og kritikk.

Vi tviler ikke på den gode vilje hos Wyller og co., men etterlyser en klarere problemforståelse og plan samt synliggjøring av hva man egentlig kan og vet om arbeid for likestilling.