Viktigst å ikke bli tatt?

Hvis inntrykket som skapes i oppslaget stemmer, og Gundersen har så vidt liten omtanke for andres arbeidsmiljø, må jeg revurdere min støtte til Gundersens kandidatur.

Publisert

Som en av støttespillerne til rektorkandidat Kristian Gundersens kandidatur, reagerte jeg på hans beretning fra sin studietid i Universitas 31. august. Gundersen forteller at han en gang mistet ett kilo kvikksølv i gulvet på et kontor i Universitetets lokaler på Karl Johan. Det trillet utover som små perler.

Gundersen vil imidlertid ikke opplyse hvor dette har skjedd, fordi han ikke aner hvor alt ble av, selv om han fikk feid bort det meste. Derfor tror han ikke vedkommende som har kontoret i dag «vil sette pris på» opplysningen. Jeg må innrømme at denne holdningen, hvis den er riktig gjengitt, får meg til å undre. Det kan se ut som om Gundersen ikke har tenkt over at det kan være gode grunner til å gi beskjed til dem som har måttet oppholde seg i, og vaske, dette kontoret i de 25 årene som er gått – uten å ane at det lå kvikksølv og dampet i krokene.

Som nevrobiolog vet Gundersen selvsagt mer enn de fleste om nervegiften kvikksølvs virkninger på den menneskelige organisme. Hvis inntrykket som skapes i oppslaget stemmer, og Gundersen har så vidt liten omtanke for andres arbeidsmiljø, må jeg revurdere min støtte til Gundersens kandidatur. Jeg oppfordrer derfor Kristian Gundersen til å svare på min bekymring.

Powered by Labrador CMS