Hvorfor tysk?

Fremmedspråkstudiene ved universitetene har slitt med lav rekruttering og stort frafall i flere år. Det er ikke mange studenter som fullfører en grad, og av de som kommer seg gjennom et årsstudium, er det få som går videre med språkstudiene.

Norge trenger folk med høy språkkompetanse, og da spesielt tyskkompetanse. De siste årene har jeg lest en rekke artikler i norske aviser om hvor viktig det er å lære tysk. Utdanningsinstitusjonene og fagmiljøene har i den anledning hoppet på NHOs tysk-kampanje, og etter mange år med dårlig rekruttering og høyt frafall er dette forståelig. Men hva sier dette om fagets potensielle framtid og rolle i det norske samfunnet? Er institusjonene og fagmiljøene villige til å redusere fagets betydning og innhold for at det skal passe inn i NHOs markedslogikk?

Tyskfaget i høyere utdanning er ikke et språkkurs som eksisterer for å forhindre at norske bedrifter ikke tråkker potensielle tyske forretningspartnere på tærne. Jeg har liten tro på NHOs rekrutteringsstrategi, og har aldri møtt en tyskstudent som har begrunnet studievalget med at «næringslivet trenger det». Dessuten går ikke de fleste som studerer fremmedspråk på masternivå til næringslivet, men til skolen. Det er altså andre verdier og interesser som styrer studievalgene. Det er bra at man vil fremme interessen for tysk og fremmedspråk, men jeg savner et mer kritisk fokus på hva denne strategien kan gjøre med fremmedspråkstudiene og rekrutteringa på sikt.