Skivebom fra psykologforeningen.
Presidenten i Norsk Psykologforening Tor Levin Hofgaard viser at han overhodet ikke forstått sin rolle og funksjon som fagforeningsleder.
Presidenten i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard, går i et innlegg i Universitas av 22. september 2010 i rette med den kritikken vi framsatte mot ham 8. september.
Vi kritiserte Hofgaard fordi han etter å ha deltatt på ett møte vedrørende opptaksordningen til profesjonsstudiet i psykologi ved UiB uttalte at det endelige vedtaket kun var lokalt forankret og at vi ikke viste samfunnsansvar. Dette fremholder vi er sterkt usakelig av Hofgaard fordi den endelige beslutningen (fakultetsstyrevedtak) ble fattet etter en 15 mnd lang intern prosess. Mange av psykologforeningens medlemmer jobbet hardt med å utrede saken der bl.a. nasjonale perspektiver ble grundig berørt. Vi finner det således svært upassende at vår fagforeningsleder, uten solid grunnlag, devaluerer det arbeidet mange av medlemmene hans har utført.
På fakultetsstyremøte hvor avgjørelsen omkring opptaksspørsmålet endelig ble fattet var Hofgaard invitert av ledelsen og han forfektet på dette møtet ledelses syn. I en serie med oppslag og leserinnlegg i Studvest i år fremkommer det at både studenter og ansatte i sterk grad har vært overkjørt av ledelsen i denne saken og at grunnleggende demokratiske spilleregler ikke har blitt fulgt. Det er i lys dette særdeles påfallende at vår fremste fagforeningsleder stiller seg på ledelsens side, uten å undersøke om ledelsens syn er representativt for det hans egne medlemmer på fakultetet mente om saken. Slik viser Hofgaard at han villig opptrer som en lakei for ledelsen og at han overhodet ikke forstått sin rolle og funksjon som fagforeningsleder.
– Hofgaards oppkonstruerte og fantasifulle motsetninger er helt uten rot i virkeligheten.
Når det gjelder vår faglige lojalitet som Hofgaard stiller spørsmål ved så har han rett i at denne først og fremst ikke er overfor helsemyndighetene eller psykologforeningen. Vår fremste rettesnor er psykologfaget selv, med dets metodiske og empiriske grunnlag. Det er imidlertid liten grunn til å tro at helsemyndighetene og andre profesjonelle instanser skulle være på kollisjonskurs med utviklingen i faget vårt. Således er Hofgaards oppkonstruerte og fantasifulle motsetninger helt uten rot i virkeligheten. Selv om vi har faglig autonomi som et ideal betyr ikke dette, slik Hofgaard later til å tro, at vi ikke kommuniserer med og er lydhøre overfor eksterne parter, som for eksempel helsemyndighetene. Vi reviderer fortløpende og kritisk våre studieplaner og oppdatere disse i tråd med samfunnsutviklingen og synspunkter fra eksterne parter. For eksempel har den nye helselovgivningen fått betydelig innvirkning på våre studieplaner. At Hofgaard er uvitende om dette undrer vi oss over.
Hofgaard bør også utvide sin horisont vedrørende hva psykologifaget innebefatter. Klinisk psykologi er bare en del av psykologien og den bygger bl.a. på en rekke basale disipliner. Hofgaard uttaler seg til stadighet som om faget vårt kun representerer en ren praktisk og klinisk tilnærming. Vi vil advare mot en utvikling hvor psykologutdannelsen i Norge blir uthulet hva angår dets metodiske, vitenskapelige og akademiske innhold.
Vi er ellers kritiske til at det er psykologforeningen som forvalter spesialistutdanningen uavhengig av hvem det er på oppdrag for, noe Hofgaard ikke synes å forstå. Slik vi ser det har universitetene langt større faglig tyngde enn foreningen til å forestå denne form for etterutdanning.
Overskriften på vårt forrige innlegg «maktdemonstrasjon», som Hofgaard synes å henge seg opp i så ønsker vi å presisere at denne ble satt inn redaksjonelt. Redaksjonen skiller således ikke mellom redaksjonelt stoff og en meningsytring fra en ekstern kilde. Slikt er egnet til å skape misforståelser og bør unngås i fremtiden.