Mer «lege» er ikke mer psykolog
Debatten om opptaksordningen for profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB) har utviklet seg til en kamp om psykologifagets identitet og psykologiprofesjonens makt.
Styret ved Det psykologiske fakultet ved UiB fattet 18. august vedtak om å opprettholde dagens opptaksordning (karakterer fra årsstudiet i psykologi, ikke VGS-karakterer; «mer lege», Oslo-modellen). Dette var et klokt og framtidsrettet valg som vil styrke psykologutdanningen ved UiB. De har forstått at «mer lege» ikke er mer psykolog. Saken har skapt betydelig rabalder. Dekana Gerd Kvale har gått av, Norsk Psykologforening (NPF) har blandet seg inn og leder i Nasjonalt Profesjonsråd har skrevet brev til rektor ved UiB.
NPFs president Tor Levin Hofgaard har kritisert Bergens-modellen for lokal diskusjon og lite samfunnsansvar basert på betraktninger rundt psykologenes rolle i helsetjenesten, men neppe skjønt at er mye mer enn en klinisk helseprofesjon.
Psykologikompetanse etterspørres nå på stadig flere områder: HR, miljø, IKT, utdanning, arkitektur, planlegging, organisasjon, ledelse, personalseleksjon med mer. Dessuten: Vises det samfunnsansvar når Oslo-modellen indirekte presser mange studenter til å ta dyre kurs på Bjørknes eller tilsvarende privatskoler (ca. 10.000 pr. kurs eksempelvis i matematikk, fysikk, eller andre emner) for å få 6 i de fleste VGS-fag slik at de kan søke opptak på profesjonsstudiet i psykologi? Eller når Oslo-modellens «mer lege» retning vil forsterke kjønnsmessige, aldersmessige og sosio-okonomiske skjevheter (bedrestilte unge kvinner). Faget tilsier også at det er fordelaktig med alders og erfaringsvariasjon og gjerne andre utdanninger fra før. Det får man ikke med «mer lege» modellen.
Studentenes stemme i opptakssaken har vært lite hørt, men den er der. Mitt inntrykk så langt er at de fleste ønsker Bergens-modellen. Det foreligger empiri også: En undersøkelse fra UiB blant profesjonsstudentene i psykologi (n=154) viste at kun 2,6 prosent mente karaktersnittet fra VGS var det beste grunnlaget for opptak til profesjonsstudiet. Hele 91,6 mente prosent karaktersnittet fra årsstudiet var det beste (ifølge høringsuttalelsen til programstyret for årsstudier og bachelorgraden). Dette er et meget klart svar.
Studentenes mening bør tillegges stor vekt.
Trolig ville man fått tilsvarende resultat ved å spørre psykologistudenter ved HiL, NTNU, UiO eller UiT. På nasjonalt nivå bør derfor studentenes mening tillegges stor vekt og større vekt enn eksempelvis administrative bekvemmelighetshensyn knyttet praktiske sider ved selve opptaket (SO ved Oslo-modellen, universitetene ved Bergens-modellen). Dette bør selvsagt også gjelde UiO også når den 5-årige prøveordningen Oslo-modellen skal vurderes på ny.