Kunnskapsløst av universitetet
En gjennomlesning av artikkelen «Vurderer din psykiske helse» i Universitas 4. november forteller at «undersøkelsen» av studentene sin psykiske helse gjennomføres av ufaglærte telefonintervjuere, og at screeningen gjennomføres for å vurdere eventuelle studenters «farlighet». Reaksjonene som så langt har fremkommet har fått de ansvarlige til å vurdere endringer i skjemaet, men selve praksisen stilles det tydeligvis ikke spørsmål rundt.
– Praksisen truer den enkelte students grunnleggende rettigheter, og kan vanskelig sees å ha en faglig og rasjonell begrunnelse.
Jeg stiller større spørsmålstegn ved praksisen enn skjemaet. Praksisen truer den enkelte students grunnleggende rettigheter, og kan vanskelig sees å ha en faglig og rasjonell begrunnelse. Reaksjoner som irritasjon, sorg, fortvilelse og «kort lunte» må vel kunne sees som relevante reaksjonen på at framtiden din ser litt annerledes ut enn det du hadde håpet på.
Aller først vil jeg stille spørsmål rundt om gjeldende praksis med hemmelig registrering av opplysninger i det hele tatt er lovlig. Som et minimum burde vel innringerne blitt gjort oppmerksom på at det ble gjort visse vurderinger av deg under samtalen, og hvorfor dette gjøres. Deretter bør innringer også ha en kopi av registreringen, særlig i tilfeller der dette er relevant materiale i klagesaken.
Deretter står det ingenting i artikkelen om dokumentasjon av samtalen ut over det skjemaet en ufaglært saksbehandler krysser ut. Det vil derfor ikke være mulig for den enkelte innringer å dokumentere det om saksbehandleren har opptrådt provokativt, eller utøvd fell skjønn. Som et minimum må samtalene finnes på opptak i de tilfellene ting legges ved mappen.
Jeg oppfordrer Studentparlamentet å sjekke ut om praksis er i tråd med gjeldene lover. For mitt vedkommende skal jeg sette meg ned og skrive en liten henvendelse til Diskrimineringsombudet. For selv om det er slik at praksisen i realiteten rammer alle, er begrunnelsen for at det gjøres direkte diskriminerende. Og det har lenge vært et mantra at fordommer og frykt bare kan bekjempes med kunnskap. I den sammenheng blir det derfor ekstra vanskelig at nettopp en kunnskapsinstitusjon har en slik kunnskapsløs praksis.