Den som roper høyest

I Universitas den 9. mars, tar Grønn liste et oppgjør med de andre listene og hevder at ingen har gjort noe for å bedre studentenes psykiske helse med den begrunnelse at ingen har skrevet en resolusjon.

Les også: -Svikter velgerne sine

Som jeg også nevner i saken setter jeg veldig pris på at Grønn liste er flinke til å løfte nye politiske saker igjennom hele året. De har mange gode og resurssterke kandidater som er veldig aktive i studentpolitikken og media. Likevel må jeg si det blir direkte absurd å måle politisk engasjement og gjennomslagskraft i antall innsendte resolusjoner.

Den som roper høyest er ikke alltid den som får til mest. Gjennomslag handler om å forstå de politiske prosessene, vite hvilke kamper som er viktig og hvem som har innflytelse. For slik fungerer politikken, og studentpolitikken er intet unntak. Som leder av studentparlamentet påpeker, så er det handlingsplanen og politisk plattform som er de viktigste dokumentene studentparlamentet har for å styre arbeidsutvalgets arbeid.

Da jeg i forrige semester fremmet en resolusjon om studenter med dysleksi i studentparlamentet var det fordi jeg ville bevisstgjøre studentparlamentet om problematikken. I tillegg ble jeg tipset om at tilrettelegging er en sak som universitetsledelsen har et fokus på for tiden og jeg ønsket at parlamentet skulle vedtatt konkret politikk, som AU kunne jobbe for i prosessen fremover.

Kjære Grønn Liste. Jeg ønsker å diskutere med dere, i media, på møter eller over en pils. Fordi jeg synes dere er dyktige folk som kan masse jeg ikke kan, og dere er alltid ute med nye smarte ideer. Men neste gang dere skal tordne i media, gjør det med rot i virkeligheten.