Om å rope ulv, ulv

I forrige utgave av Universitas påsto Amund Trellevik at avisen er blitt diktert av studentpolitikerne. Universitas bevilges 250 000 kroner mindre i tilskudd i 2011 enn det de hadde søkt om. Med dette mener Trellevik at politikerne har blandet seg inn i Universitas´ redaksjonelle prioriteringer, ettersom avisens høye fokus på honorarer ble kritisert.

Som han korrekt poengterer er en avis´ autonomi et grunnprinsipp i det moderne demokratiet. Her stanser min forståelse av hans argumentasjon. En redaktør skal kunne jobbe ut fra Redaktørplakaten, uten innblanding fra politiske krefter og interesseorganisasjoner.

Den samme Redaktørplakaten sier at dersom «redaktøren kommer i en uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han eller hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.» Diktering av avisens redaktør er med andre ord en konflikt av mest alvorlige art. Er dette virkelig tilfellet i Universitas?

Redaksjonell overstyring er et svært alvorlig problem. Når en først hevder å bli diktert må en kunne stå inne for det. Av respekt for de mange journalister og medier som blir utsatt for sensur er det respektløst av Universitas å sammenligne budsjettkutt med redaksjonell diktering.

Ved å bruke slike begreper i feil kontekst bidrar avisen til å ufarliggjøre angrep mot det Trellevik omtaler som en helt sentral del av demokratiet. Ord er mektige våpen, misbruk dem ikke.