Er det så ille med praksis?

Praksis er forferdelig! Vi er to lektorstudenter som er på slutten av vårt studieløp og er heldigvis ferdig med alt av praksis. Og takk til Vygotsky i pedagoghimmelen for det! I løpet av våre snart fem år, omtrent 1500 dager, på lektorprogrammet har vi hatt 75 forferdelige praksisdager. Heldigvis litt færre enn de 100 dagene de stakkars mini-lektorstudentene som begynte i fjor må lide seg gjennom.

Praksis er en forferdelig del av studiet. Her må vi ut i den ekte verden for å møte ekte lærerkolleger og ikke minst ekte elever. Her får vi også en veileder. Denne veilederen skal på død og liv få oss til å begrunne alt vi gjør og finne ut hva vi kan bli bedre på. Hvem tror de egentlig at de er? En person som skal hjelpe oss?

Noe av det verste er at vi ikke får betalt og mister muligheten til å jobbe på dagtid mellom 08: 00- 16: 00. Men egentlig er det vel en ganske vanlig situasjon, det å leve på studielån og kun ha muligheten til å jobbe kvelder og helger.

Etter dette noe ironiske innlegget er det viktig å presisere at Lektorprogrammets Programutvalg (LPU) er for å ha et kritisk og konstruktivt blikk på praksis på lektorprogrammet og PPU. Likevel mener vi at et ensidig negativt fokus på denne praksisen gjør at for mange tar fatt på praksis med en snever innstilling.

Denne innstillingen blir i så måte selvforsterkende. Dette mener vi er uheldig. Det kritiske blikket må også forsøke å se etter muligheter, potensiale og løsninger. Ikke bare problemene. Vi mener det er viktig å spørre seg hvilke holdninger man som ferdig utdannet lektor skal være utstyrt med for å undervise.