Karakterer og opptakskrav: Funker systemet?

Dette ikke er skrevet for å kritisere opptakskrav; mitt mål er kun å se nærmere på hvordan karakterer fra videregående skole brukes i søkeprosessen ved høyere utdanning. Det meste man lærer i løpet av sin skolegang er kunnskap som er nyttig å ta med seg videre i livet, uansett hvilke veier man går. Karakterer, unøyaktige dog de kan være, er på sin side et nyttig hjelpemiddel for å få et innblikk i den enkelte students evner og anlegg, både i forhold til enkeltfag og som student generelt. Så langt er logikken i systemet lett å se og lett å forstå. Opptakskontorenes bruk av karakterer er en annen sak.

Alle som har vært igjennom søkeprosessen vet hvordan systemet fungerer: Studiepoengene tilsvarer summen av karakterene på vitnemålet fra videregående, pluss «bonuspoeng» fra folkehøyskole, militærtjeneste, alder og lignende. Hvis poengsummen overstiger kravet ved studiet man søkte på, får man plass. Dette systemet er lettfattelig og effektivt, men har åpenbare logiske svakheter.

Visse karakterer er relevante for de fleste, om ikke alle, studier; det ville vært feil å anta at gode norskkunnskaper ikke er viktig i et hvilket som helst universitetsstudium. Mange allmennfag er nærmest universelle i sin nytteverdi, visse andre fag er derimot irrelevante ved mange studier. Selv om tysk uten tvil er kjekt å kunne, er det neppe livsviktig for en gjennomsnittlig sosialantropolog.

Valgfag står for en vesentlig del av studiepoengene fra vitnemålet. Mange av disse er fordypningsfag primært relevante for studier innen de enkelte fagfelt; programmering og politisk idèhistorie bidrar til studiepoengsummen, men er lite relevante for de fleste studier. Dette fører til at det nåværende systemet gir et dybdeløst inntrykk av søkeren, som ofte er unøyaktig. Realfagene med sine påkrevde matte- og fysikkfag er et unntak som får en til å tenke; hvorfor er valg av fordypningsfag kun relevant om man skal studere realfag?

Det rart at man ikke gjør en større innsats for å sørge for at studentene havner på «riktig plass,» og bedømmes etter relevant kompetanse. Eksempelvis ville et system som kalkulerer studiepoeng basert på fag/kompetanse relevant for studiet vært mer nøyaktig og logisk. Bakdelen med et slikt system er at det, med mindre alle studieretninger begynner med krav til fordypningsfag på samme måte som realfagene, vil være mer komplisert, og dermed dyrere å gjennomføre.

(Innlegget er forkortet. Red.)