Snobbekultur på Musikkhøgskolen

Den interessante debatten som pågår om Norges musikkhøgskole (NMH) i Universitas, satt i gang av mastergradstudenten Magnus Mulligan, er tankevekkende, og har heldigvis også satt gemyttene i kok på mange forskjellige nivå. Det er modig at Magnus Mulligan har turt å ta tyren ved hornene og formulere det som mange tenker om skolen.

For meg som utenforstående vil jeg beskrive det jeg opplever som en snobbekultur ved NMH. Det virker som at bare man er en dyktig musiker, som har klart å markere seg i media, får man i oppdrag å undervise ved skolen. Og har man først kommet så langt, så skal man på død og liv bli professor – det er ikke «fint» nok bare å være førsteamanuensis, lektor eller timelærer.

Rundt omkring i verden finnes det, heldigvis, svært mange fremragende pedagoger og musikere som gjør en førsteklasses jobb uten absolutt å måtte ha en professortittel. I min tid som musikksjef for Aalborg Symfoniorkester underviste mange av våre fremste solospillere de mange dyktige studenter ved Nordjyllands Musikkhøgskole i Aalborg. De trengte ikke å kalle seg professorer alle sammen. Alle visste at det var de fremste musikere og pedagoger som underviste der. Det samme er tilfellet for NMH.

Ved å blåse opp professorantallet ved NMH har man dessverre påført seg selv en verkebyll, som man nå må slite med i noen årtier. Styret burde ha sett dette for lenge siden, og ropt varsko. Dessverre er den generelle kulturen blitt slik at mange ikke tør å si fra. Dessverre fordi at man er redd for sine egne stillinger, jobber eller eventuelt kommende eksamener, eller at man skal komme til å tråkke noen nære, eller perifere venner på tærne. Da tier man heller stille og lar bukkene ta for seg av havresekken («Det går nok bra, vi får sikkert en ekstra bevilgning»). Men noen kan i stedet risikere å miste jobbene sine.

Jeg respekterer høyt at Magnus Mulligan har turt å heve stemmen, og håper at Musikkhøgskolens styre og departementet vil gjennomføre en vurdering av denne snobbekulturen ved NMH. For det er faktisk de som er pålagt å holde budsjettet. Da hjelper det ikke at noen skylder på at man i lovverket har gitt anledning til opprykk og så videre. Budsjettene er til for å holdes. Man kan ikke bare ta seg selv til rette. For dette vil gå ut over undervisningen, og det er for å få frem best mulig kvalifiserte musikere at Norges musikkhøgskole er etablert. Ikke for å sy puter, sikkerhetsnett eller fallskjermer under armene på professorer, administrasjon og ledelse.