Lemfeldige Lekve

Tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, reagerte i forrige ukes Universitas på det han mener er undertegnedes «krisemaksimering» av studentenes økonomiske situasjon. I nyhetskommentaren han refererer til, hevder jeg at studentene stadig får det trangere, både med hensyn til økonomien og mangelen på sted å bo.

Det er ikke synd på studenter i Norge, slik Lekve later til å tro at jeg mener. Men det er økonomisk krevende. For i tillegg til at mange ikke finner et sted å bo, fører et presset boligmarked også til høye leiepriser.

Lekve har helt rett i at studiestøtten har blitt prisjustert årene de rødgrønne har sittet med makten. Spørsmålet om studenter har like mye å rutte med for hvert år, kan imidlertid besvares på flere måter enn Lekves lemfeldige vis. For selv om støtten er justert etter gjennomsnittlig prisvekst, fører et presset boligmarked til høye leiepriser, som igjen gjør at studenter får mindre å rutte med.

La oss se på SSBs levekårsundersøkelse for studenter i 2010. Justert for prisøkningen oppgir studentene at de betaler 7800 kroner mer i leie i året enn i 2005. Og siden leie utgjør den største utgiftsposten til studentene – 74 prosent av studiestøtten – og støtten fra Lånekassen ikke holder tritt med boligprisene, sier det seg selv at studentene får mindre å rutte med.

I tillegg oppga fire av ti studenter i 2010 at de har fått hjelp fra familien til å dekke løpende utgifter. Det er en økning fra 2005, og burde ikke falle i god jord hos en SV-er som ønsker at unge kan ta høyere utdanning uavhengig av egen eller foreldres økonomi.

Det er ikke bare på grunn av høye leieutgifter at Lånekassens støtte gir studenter mindre å rutte med enn før. Én ting er den absolutte kjøpekraften, en annen er den relative. Ifølge Dine Penger er studentenes kjøpekraft i forhold til resten av samfunnet den laveste på 38 år. Selv ikke Lekve kan bestride at studentenes økonomi forverres for hvert år sammenlignet med den øvrige befolkningen. Som botemiddel bør studiestøtten bindes til folketrygdens grunnbeløp, slik at studiestøtten i større grad kan følge lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Slik vil man også kunne demme opp for de økende leieprisene.

Lekve påpeker at NSO har «innrømmet» at det er færre studenter i boligkø i år enn i fjor. Det er gledelige nyheter, og jeg trekker tilbake påstanden om at krisen øker for hvert år. Men det er fortsatt 14 000 studenter i kø. Og når studenter i Nordland innlosjeres i sovesalplasser i gamle klasserom, er ordet «boligkrise» ikke krisemaksimering. Det er snarere en rettferdiggjort beskrivelse som bør motivere til ytterligere innsats for Norges studenter.