Kritikken mot økonomifaget

I Universitas 7. september gjentar Ebba Boye og Rethinking Economics Norge i stor grad den samme kritikken som hun kom med i Aftenposten. Noe av kritikken har jeg betydelig sympati med. Trolig legges det for stor vekt på evnen til reproduksjon ved en del av våre eksamener.

Det er viktig å teste om studentene kan forklare sentrale begreper og økonomiske mekanismer, men det er også en fare for at dette går på bekostning av å få fram studentenes evne til å anvende teorier på økonomiske problemstillinger. Men når Boye skriver at hun «ble kun testet i evnen til å reprodusere modellene», er det vanskelig å ta henne alvorlig. Dette er rett og slett ikke riktig.

Det er også vanskelig å forstå Boyes kritikk om at vi bare underviser i én fagretning, nyklassisk økonomi, mens vi neglisjerer en rekke andre viktige fagretninger. Det er så stort mangfold av ulike teorier, metoder og synsvinkler innen «mainstream» økonomi, at det er helt meningsløst å kategorisere alt som én fagretning. Mange av ideene som er blitt fremhevet av den østeriske skolen eller institusjonell økonomi, er nå blitt tatt opp i mainstream economics. Betydningen av institusjoner har for eksempel stor plass i moderne vekstteori, som våre studenter også lærer.

De alternative fagretningene som Boye nevner, har svært lite gjennomslag i økonomisk forskning internasjonalt.

I mangfoldet av teorier og angrepsvinkler som finnes i faget, underviser vi de teoriene og angrepsvinklene som vi mener studentene har størst nytte av å lære. I all hovedsak lærer våre studenter det samme som de gjør på gode universiteter ellers i Europa. Vi skulle gjerne lært studentene mye mer, men dessverre er det ikke plass til alt.