Så du tror du kan lede NSO?

Spør du en tilfeldig student på en av Oslo, Bergen, Tromsø eller Trondheims utdanningsinstitusjoner er sjansen stor for at de ikke vet hva NSO er, og de vil bli overrasket når du forklarer dem at organisasjonen finansieres av nettopp deres semesteravgift. Du som leser dette er sikkert ikke klar over at det snart skal velges ny leder i organisasjonen.

Bakgrunn: Nøytrale barn leker best

Den som vinner går en enorm oppgave i møte: nemlig å sikre NSOs legitimitet i studentmiljøet. For uten studentenes støtte er NSO ingenting.

Oppgavens omfang blir klart når man ser til de som i teorien skal sikre NSO legitimitet, nemlig de lokale studentparlamentene, -tingene og -organisasjonene. Representanter fra disse, meg inkludert, sukker oppgitt når kun 8 av 50 på UiB vet hva NSO er, men studentparlamentsvalget på UiB har jevnt over en valgdeltagelse på 20-25 prosent – og vi er best i klassen(!).

Ikke vet studentene hvem NSO er, ei heller bryr de seg om sine lokale representanter. Det er ikke rart at det i studentmediene fra tid til annen hevdes at studentdemokratiet har spilt fallitt – det er ikke pessimisme, det er en realitetsbetraktning.

Fra dette kan man utlede at NSOs største forhandlingskort, nemlig at de representerer over 200.000 studenter, i beste fall er en papirtiger, og i verste fall en luftspeiling. Alle kan hevde å representere en gruppe, men dette er tomme ord om ingen av de man hevder å representere mobiliserer når man trenger det.

Lederkandidat svarer Oseid: – Jeg er ikke en kakekandidat

Men studentpolitikk er så kjedelig, er det lett å innvende. Hvordan skal noen skarve studenter klare å engasjere medstudenter som åpenbart ikke bryr seg?

Studentpolitikk vil nok aldri bli kult, men NSO må klare å formulere i klartekst akkurat hvordan politikken deres vil påvirke studentenes hverdag, og hvorfor de burde bry seg. Jeg er ikke i tvil om at den jevne student vil engasjeres av krav om studiestøtte på 140.000 i året, men jeg er like sikker på at hen ikke vil engasjeres av byråkratisk oppgulp som «studentkravet» og «støtte på 1,5G».

Enda en lederkandidat svarer: Enig, men uenig, Oseid

Ingen hevder det vil bli lett, men de som ønsker å lede studentene må også klare å engasjere dem. Man kan ikke som folkevalgt (student)politiker med den ene hånden ta lønningen og godene som følger ved å velges til tillitsvalgt, og med den andre slå bort den manglende oppslutningen som uløselig, eller en omstendighet utenfor egen kontroll.

Klarer ikke studentpolitikerne å få studentene til å bry seg har de heller ikke grunnlag for å si at de kjemper deres sak, og heller ikke grunnlag for å opprettholde sin egen stilling.

Husker du? Distrikts-Norge strikes back