Penger til besvær

Universitas har de siste ukene satt søkelys på Norsk Studentorganisasjon (NSO) sin økonomi og egenkapital, nå sist i Nordis Tennes’ kommentar «Slank sparegrisen». Kritikken fra Universitas er god i den forstand at den drar opp en debatt om hva den nye studentorganisasjonen skal være. Likevel er det ett vesentlig poeng Universitas synes å ha oversett.

Slik saken fremstilles av Universitas, virker det som om medlemslagene ikke er involvert i de beslutningene som tas. Dette stemmer ikke. Det er medlemslagene som i fellesskap vedtar politikken og styringsdokumentene våre, inkludert budsjettet og størrelsen på driftstilskuddet. Et flertall i Landsstyret står bak innstillingen på budsjettet og driftstilskuddet. Et mindretall er uenige, og det er opp til Landsmøtet å vedta endelig budsjett og driftstilskudd. Dessverre er ikke dette reflektert i Universitas’ dekning av saken.

NSO får kritikk for å jobbe for sakte med å utvikle våre politiske plattformer. Det som har gitt studentene gjennomslag tidligere, er målrettet arbeid over tid. Da må vi ha en helhetlig og fremtidsrettet politikk som sier hvor vi vil. Dette arbeidet må hele organisasjonen ta del i, både medlemslag, komiteer og de enkelte tillitsvalgte. Å forankre politikken i organisasjonen tar tid, men det er viktig for at vi skal ha troverdighet og gjennomslagskraft overfor de vi vil påvirke.

NSO gjør dessuten langt mer enn å utvikle plattformene. Vi jobber med statsbudsjettet og høstens lokalvalg, vi jobber internasjonalt opp mot Bologna-prosessen og EU-systemet, vi representerer studentene blant annet i Lånekassen og NOKUT, og vi jobber med mange andre saker som påvirker norske studenter. De færreste av disse når Universitas’ spalter, men de er ikke mindre viktige av den grunn.

Debatten om hva NSO skal være, hvordan vi skal jobbe og hva vi skal prioritere er viktig, og den bør tas i alle de lokale studentdemokratiene. For det er studentdemokratiene som utgjør NSOs medlemmer, og det er medlemmene som utgjør NSO.