Enig, men uenig, Oseid

Knut Oseid gikk i forrige ukes papirutgave hardt ut mot de som ønsker å ta over stafettpinnen som leder av Norsk studentorganisasjon (NSO). Kritikk i alle former er positivt og bidrar til utvikling, og det er bra at Oseid tar initiativ til debatten i forkant av årets landsmøte. Den må imidlertid foregå på riktige premisser.

Knut Oseids kommentar: – Om Norsk studentorganisasjon var en farge ville den vært beige

NSO arbeider for nasjonalt gjennomslag i studentsaker, og mye av arbeidet vil naturlig foregå rundt forhandlingsbordet som en del av det å påvirke politiske aktører gjennom gode strategiske prosesser. At NSO gjør en vel anerkjent jobb som politisk pådriver viser seg i partiprogrammene, regjeringserklæringen og kvalitetsmeldingen gjennom politiske saker som studiestøtte, studentboliger og tiltak som øker kvaliteten i utdanningen.

Gjennom lokal demokratiutvikling oppstår gode lokale tiltak, som i sin tur forankres i organisasjonen og tas videre til politikere og andre aktører. Skaper man lokalt og nasjonalt engasjement med gode tiltak å vise til, skaper man økt gjennomslagskraft. Oseid og jeg er med andre ord enig i at vi er tjent med bredere engasjement blant studentene.

Lederkandidat svarer Oseid: – Jeg er ikke en kakekandidat

Saken om studentombud er et eksempel på et lokalt tiltak på UiO, som nå har fått nasjonalt fotfeste. Til oppklaring ville saken om studentombud hatt flertall i Stortinget uavhengig av regjeringens snuoperasjon, takket være alle tillitsvalgte som har jobbet for dette over lang tid. Uavhengig av det er dette et prakteksempel på et godt lokalt tiltak som nå har fått nasjonalt fotfeste, og dette eksempelet må tas til følge.

Studentenes saker er tjent med oppslutning fra en samlet studentbevegelse som jobber sammen om saker, lokalt og nasjonalt. Jeg som leder vil gi studentene en proaktiv og nytenkende stemme som, sammen med medlemmer og alle engasjerte studentsjeler, setter dagsorden. Vi skal dra organisasjonen i en retning som sikrer politiske gjennomslag, og på den måten gjøre at NSO utvikler seg i takt med ønsker om synlighet, både lokalt og nasjonalt.

– Hvor mange studentpolitikere trengs det for å forstå et vedtak?: Flere enn 32, tydeligvis

Et sikkert vårtegn er oppblomstringen av NSOs årlige valg. Fire lederkandidater har enn så lenge offentliggjort at vi stiller seg til disposisjon for å tjene 230.000 studenter det neste året, og alle har vi våre tanker om hvordan vi kan gjøre studentenes hverdag akkurat litt bedre. At ingen av oss har den «toneangivende stemmen NSO så sårt trenger fremover» er jeg sterkt uenig i, men Oseid og meg om det.

Husker du? Distrikts-Norge strikes back