Velferdskonsekvenser

Så er det vedtatt, bachelorprogrammet i arbeids- og velferdsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal nedlegges. I møte med Høgskolens (fakultetets) budsjett og sparekniv ble studiet en utgiftspost beslutningstakerne ikke så det verdt å kjempe for. Det er trist, skuffende og veldig synd. Den umiddelbare konsekvensen er at studiet ikke blir å finne i samordna opptaks oversikt over tilgjengelige studier fra våren 2013. Den mer vidtfavnende konsekvensen er, slik vi som studenter ser det, at samfunnet og arbeidslivet vil oppleve et stort tap som følge av at en såpass «tidsriktig» og nyttig utdanning ikke vil eksistere lenger ved HiOA.

Arbeids- og velferdsfag er et studium som gir viktig kompetanse om og omkring velferdsstaten Norge. Den brede kompetansen om blant annet velferdsordninger, hjelpetiltak, offentlig forvaltningskunnskap og kompetanse innen arbeidsrettet integreringsarbeid er ikke noe man finner i andre studier. Studiet i arbeids- og velferdsfag er derfor særegent og utdanner personer med en unik spisskompetanse som er spesielt tilpasset arbeidsmessige utfordringer knyttet til integrering/ekskludering på arbeidsmarkedet. Vi som studenter mener derfor det er svært uheldig at vedtak om nedleggelse nå er fattet.

Det er spesielt uheldig at man legger ned et studium det er all grunn til å mene det er behov for. Ingenting tilsier at behovet for den kompetansen og helhetssynet studiet gir ikke trengs lenger. Ting har ikke blitt plettfritt og optimalt i løpet av studiets ni år korte levetid, hverken innen velferdssystemet eller arbeidsmarkedet. Det er heller slik at ting tyder på at den breddekompetansen vi besitter trengs, kanskje til og med mer enn før. Erfaring fra brukere, forskning og tidvis alarmerende oppslag i media viser at ikke alt er på stell, og at det gjerne trengs den type breddekompetanse vi som kommende velferdsvitere har.

Nå er det selvsagt ikke slik at nedleggelsen av arbeids- og velferdsfag fører til at verden går nedenom og under, og at det ikke er andre studier som gir viktig kunnskap/kompetanse. Vi mener ikke at studiet i sosialt arbeid (sosionom) eller administrasjon og ledelse ikke er gode studier som ikke utdanner kvalifiserte mennesker til de oppgavene velferdsstaten vår fordrer. Snarere tvert imot. Vi mener også disse studiene er viktige for å løse de oppgavene vi har i samfunnet, men det bør ikke være slik at det ene utelukker det andre. Samfunnet trenger sosionomer. Samfunnet trenger ledere. Men samfunnet trenger også velferdsvitere, en gruppe vi vil påstå fyller en viktig rolle, på sett og vis noe midt i mellom de to. Det er derfor et steg i feil retning å legge ned studiet i arbeids- og velferdsfag.

Det er nok ingen grunn til å tro at hverken Høgskolens ledelse eller beslutningstakerne bak vedtaket om nedleggelse ikke anser arbeids- og velferdsfag som et godt studium. Det har de vært flinke til å poengtere ved flere anledninger. De er imidlertid av den oppfatning at kompetansen arbeids- og velferdsfag gir kan videreføres som elementer i sosialt arbeid og i administrasjon og ledelse. Der er imidlertid vi studenter av en annen oppfatning. Vi mener selvsagt det er positivt at Høgskolen har tenkt til å ivareta noen av de velferdsfaglige emnene som har særpreget studiet gjennom sosionomstudiet og som spesialiseringsretninger i administrasjon og ledelse. Noe velferdsfag er selvsagt bedre enn ingenting. Slik vi ser det er det imidlertid den sammensetning av emner studiet vårt har som gjør det så viktig. Kanskje er det slik at man faktisk må være velferdsstudent, ha lest og jobbet med pensum, sett sammenhenger, tenkt og diskutert for virkelig å anerkjenne og se verdien nettopp fagkombinasjonen studiet innehar?