Teppefall for teatervitenskap

Den administrative ledelsen ved Institutt for kultur og orientalske språk (IKOS) besluttet i høst en midlertidig opptaksstans for bachelorgraden i teatervitenskap fra høsten 2012. Dette ble bestemt bak lukkede dører uten at verken fagmiljøet eller instituttstyret ble informert. Instituttleder Arne Bugge Amundsens påstand om «løpende dialog» med fagmiljøet fremstår, med Henrik Ibsens ord, som «dikt og forbannet løgn». Ledelsen gikk ikke ut med informasjon før opptaksstansen var et faktum.

Nedleggelsen av et samfunnsrelevant fag som teatervitenskap medfører et alvorlig tap for Universitetet i Oslo og samfunnet forøvrig. Enda viktigere er det kanskje at denne saken vitner om omfattende strukturelle problemer ved Norges ledende utdanningsinstitusjon (og det i et jubileumsår!). Dette angår oss alle, ikke bare kulturnerder som ifølge en fremadskridende logikk studerer «overskuddsfenomenene» kunst og kultur.

Da en vitenskapelig ansatt gikk ut i permisjon i sommer oppsto det et prekært behov for å dekke undervisnings og veiledningstilbudet på masternivå. Instituttledelsen valgte å benytte den «uavklarte personalsituasjonen», som de selv er ansvarlige for ved ikke å ansette vikarer, til å søke om opptaksstans for bachelor høsten 2012. Konsekvensene ser ut til å være at faget vårt legges ned uten at hverken fagmiljøet eller studentene har anledning til å motarbeide det – rett og slett fordi ledelsen ved vårt institutt holdt det hemmelig.

At teatervitenskap står på avgrunnens rand er noe Amundsen har vært klar over lenge. En nylig utarbeidet rapport fra det nasjonale fakultetsmøtet for humanistiske fag, som Amundsen forøvrig har vært leder for, slår fast at teatervitenskap står i fare for å bli nedlagt i løpet av få år dersom det ikke tas grep for å redde faget. Det er en mildt sagt problematisk sammenblanding av roller at Amundsen har studert undergangen til et fag hvis endelikt han selv har bidratt til. Det at han samtidig ser ut til å ha holdt tilbake denne informasjonen både fra fagmiljøet og studentene, og fremstilt situasjonen som «udramatisk», er enda verre.

Undervisningsleder Arild E. Ruud hånte oss da han sa i Radio Nova at «studentene kanskje skulle ha engasjert seg for faget sitt litt før». Vårt svar til ledelsen er: Hvordan kan vi engasjere oss når dere holder prosessene unna offentligheten?

Vi i Fagutvalget for teatervitenskap arbeider for fagets overlevelse. Vi ber om å få diskutere teatervitenskapens situasjon i instituttstyret. Det er vår eneste mulighet til å motarbeide en nedleggelse. Til nå har vårt ønske om å ta dette opp som diskusjonssak blitt avvist av instituttledelsen. Ved å avvise denne forespørselen har ledelsen lagt lokk på en diskusjon som er avgjørende for teatervitenskaps fremtid ved universitetet i Oslo. Det viser samtidig hvordan ledelsen har mulighet til å diktere hvilke saker som skal diskuteres i styret. Det undergraver universitetsdemokratiet.