Miljø-mafia

Det er gått noen uker siden avtalen som skal sikre en borgerlig regjering i neste Stortingsperiode ble undertegnet. Et av de store stridspunktene gjaldt utsatt konsekvensutredning for å kartlegge potensielle petroleumsressurser i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det samme skal gjelde for havområdene rundt Jan Mayen, iskanten (hvor nå dette er) Skagerak eller Mørefeltene. Dette er en større «fredning» enn den rødgrønne regjeringen fikk igjennom og den beryktede oljemafiaen, som visstnok skal ha trengt seg godt inn i det norske maktapparatet, murrer.

I dag er det en annen mafia som råder, nemlig miljømafiaen. #LoVeSe som det kalles i visse kretser er blitt en symbolsak tatt helt ut av sine proporsjoner. Å frede en utredning for nettopp å kartlegge miljøkonsekvensene av petroleumsvirksomhet i området, er å ikke ta miljøvern på alvor. Hvorfor er miljøbevegelsen redd for å få vitenskapelig fakta på bordet? Tenk om fakta kan vise at de potensielle miljøskadene er for store, og man kunne om mulig fått et permanent vern av området? Likevel jubler miljø-mafiaen med Bellona, Natur og Ungdom og partiene Venstre, KrF, MDG og SV i spissen, for en ny fireårig utsettelse. Paradokset er at den samme gjengen kritiserer enkelte klimaskeptikere for ikke å tro på vitenskapen bak FNs klimarapport.

Hva hvis en utredning viser at det 95 prosent sannsynlighet for at det ikke er noen store miljømessige konsekvenser ved petroleumsvirksomhet? Partiene som er positive til en utredning fikk en samlet oppslutning på 73,9 prosent ved årets stortingsvalg. Jeg minner om at man «bare» trenger 66,7 prosent oppslutning for å endre Norges grunnlov. Det er direkte umoralsk av velgerne med sine allerede oljesmurte kontorjobber i Oslo og de større byene å gi «miljøpartiene» en betydelig høyere oppslutning, enn oppslutningen av de samme partiene i Nord-Norge. Man fratar Nord-Norge det samme velstandsnivået som Vestlandet og det sentrale Østlandet har i dag.