Uklar tale fra Ottersen
- Når det gjelder våre to konkrete forslag, har svaret til Ottersen dessverre ikke gjort oss så mye klokere.
I et innlegg i Universitas 29. april spurte Framtiden i våre hender Blindern vår påtroppende rektor Ole Petter Ottersen hvordan han vil ta ansvar for universitetets profil når det gjelder miljø og rettferdighet. Særlig ba vi ham ta stilling til to konkrete forslag, nemlig å få universitetet sertifisert som Miljøfyrtårn og å ta i bruk veilederen «Etiske krav i offentlige anskaffelser». Den 13. mai hadde Ottersen et svar i Universitas. Når det gjelder disse konkrete forslagene, har svaret dessverre ikke gjort oss så mye klokere.
For det første ser det ikke ut til at Ottersen har satt seg noe særlig inn i tiltakene vi har nevnt. Veilederen handler ikke om miljø, slik han skriver, men om arbeiderrettigheter, noe som kommer tydelig fram i vårt leserinnlegg 11. mars, som var rettet til begge rektorkandidatene. Vår kommende rektor skriver «Men som på mange andre områder må vi gjennomføre en analyse av hva som skal til av ressurser innenfor en gitt tidsperiode for å kunne oppnå ønskede sertifiseringer og følge veiledninger om miljøkrav til offentlige anskaffelser.» Er budskapet her at det er knappe ressurser som står i veien for å gjennomføre forslagene? I så fall er det ikke godt å si hva Ottersen mener med fortsettelsen «Miljøet skal ikke tilgodesees bare dersom det blir penger til overs. Det må prioriteres. Og det vil vi.»
Ottersen ser ut til å innvende at innkjøpsveileder og miljøsertifisering vil kreve ressurser av universitetet. Vi skulle ønske han ville innse at disse ville utgjøre en ressurs. Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning som vektlegger at tiltakene som gjennomføres skal være lønnsomme. Den ville være et effektivt signal om at universitetet tar sin miljøprofil på alvor. Konsulentgjennomgangen av driften, som sertifiseringen innebærer, ville være meget nyttig for miljøkoordinatoren som Ottersen vil ansette fra august. På samme måte ville veilederen styrke innkjøpsavdelingens kompetanse på hvordan de kan bidra til å hindre uverdige arbeidsforhold, og også dette er et viktig signal utad.
Ottersen har kanskje gode grunner til å velge andre virkemidler i forhold til miljø og rettferdighet. I så fall vil vi gjerne vite hva de er.