Skal UiO bidra til menneskerettighetsbrudd?
Leder av Palestinakommiteen Blindern mener Universitetet ser bort i fra egne etiske retningslinjer om de fortsetter samarbeidet med G4S
Like før sommeren ble det kjent at Universitetet i Oslo ikke lot sikkerhetskonsernet G4S delta i en anbudsrunde om sikkerhetstjenester på universitetet. Årsaken var G4S’ tilknytning til brudd på folkeretten i Israel og Palestina – noe som blir grundig dokumentert i Norsk folkehjelps rapport Farlige forbindelser fra i fjor.
Universitetsledelsen skal ha all ros for å ha gjort det eneste riktige i denne saken. For det første ved å innføre etiske retningslinjer for institusjonens drift og deretter å omsette fine ord til faktisk handling. Det er et positivt tegn at ledelsen har vært lydhør overfor press fra studentene, representert ved blant andre Studentparlamentet og Palestinakomiteen Blindern i denne saken.
Men G4S har følt seg urettmessig behandlet av universitetet, og har klaget avvisningen inn til Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA). KOFA forventes å komme med en uttalelse om hvorvidt UiO har sitt på det rene om kort tid. Forhåpentligvis får ikke det dansk-britiske konsernet medhold, men hvis så skulle skje, reiser dette to uhyre viktige spørsmål:
Dette er et dilemma jeg ikke unner rektor Ole Petter Ottersen å havne i
For det første: Hva kommer UiO til å gjøre? Hvis G4S må slippes inn igjen i anbudsrunden og viser seg å ha et billigere tilbud enn konkurrentene NOKAS og Securitas, kommer universitetsledelsen til å sette de nye etiske retningslinjene til side og likevel opprettholde dagens kontrakt med G4S? Lite vil være mer pinlig for UiO, med ambisjoner om å være et «ledende europeisk universitet». Dette er et dilemma jeg ikke unner rektor Ole Petter Ottersen å havne i.
For det andre, og, vil jeg si, viktigere: Hvis KOFA støtter G4S, vil dette være en juridisk uttalelse som sier at det ikke er greit å vurdere private, profittdrevne aktører etter etiske standarder. Løsriv spørsmålet fra både Israel/Palestina og G4S og se dette i et større perspektiv: Skal private selskaper kunne bidra til menneskerettighetsbrudd uten at det får konsekvenser?
Om så er tilfelle er dette en seier for et kynisk og dysfunksjonelt marked og et alvorlig tegn på at noe må endres.