Likestilling i høyere utdanning

Studentene har fremmet en spennende kravliste i forbindelse med UiOs 200 års jubileum, som blant annet handler om kjønnskvotering i høyere utdanning (Universitas 23. februar).

Både i et rettferdighets- og mangfoldsperspektiv er det viktig at begge kjønn deltar på lik linje i høyere utdanning. Jeg mener både kvinners og menns bidrag er verdifulle og nødvendige for å skape morgendagens samfunn. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig likestillingspolitisk utfordring i Norge, og kjønnsskillene i arbeidslivet begynner i utdanningen.

Målet om å utjevne forskjellene i kvinners og menns valg av utdanning er viktig for å oppnå reell økonomisk likestilling, men også for å sikre at kvinner og menn kan ta selvstendige valg uten hensyn til hva som måtte anses som mulig eller passende for det enkelte kjønn.

Kvinnelige studenter er totalt sett i flertall på høyskoler og universiteter. Men det er store forskjeller i andelen kvinner og menn mellom ulike fag og disipliner. Kvinner har heldigvis i økende grad søkt seg mot tradisjonelt mannsdominerte utdanninger. Menn har i mindre grad søkt seg andre veien.

Radikal kjønnskvotering og kjønnspoeng er virkemidler som har blitt foreslått for å bøte på skjevhetene. Etter at Norge i 2003 ble dømt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i forbindelse med øremerking av stillinger, har Norge måttet gå bort fra radikal kjønnskvotering som tiltak i akademia. EØS-avtalen sier at enhver ordning som innebærer fullstendig utelukkelse av ett kjønn er ulovlig diskriminering. Her håper jeg at holdningene i EU-systemet endrer seg.

Jeg vil ikke avvise bruk av kjønnspoeng i spesielle tilfeller. Men det er viktig at dette ikke gjøres på en måte som truer kvaliteten. Kjønnspoeng er mest effektivt der man faktisk har gode søkere – ikke der hvor det uansett er plass til alle som søker. Regjeringen ønsker først og fremst å satse på systematisk holdningsskapende arbeid og aktive tiltak.