Likestilling i akademia – en kommentar og et spørsmål

Etter å ha lest artikkelen «Jentene sparker fra – for så å gi opp» i forrige nummer av Universitas, sitter jeg igjen med et par kommentarer og et spørsmål. Kommentarene først: Hvis vi tar utgangspunkt i tallene Universitas presenterer (SSB gir litt andre tall), så har andelen kvinner med høyere grads utdanning gått opp fra 2,8 prosent i 2000 til 4 prosent i 2007. For menn er tilsvarende tall 6,4 prosent i 2000 og 7,3 prosent i 2007. Dette tilsvarer en økning i antallet kvinner med høyere grads utdanning på rundt 43 prosent, og en økning i antallet menn på rundt 15 prosent. Universitas skriver at for kvinner er dette «den samme økningen som for mennene», noe som er tilnærmet riktig kun i absolutte tall. Det oppsiktsvekkende her er at man har klart å øke antallet kvinner med høyere grad i hele befolkningen med 43 prosent på syv år, men dette velger Universitas å ikke si noe om. I aldersgruppene opp til 40 år er det nå slik at det er omtrent like mange kvinner som menn med høyere grads utdanning, 41 073 kvinner mot 44 856 menn (Statistisk sentralbyrå, befolkningens utdanningsnivå). I aldersgruppene over 40 faller antallet kvinner raskt av, og dette er selvfølgelig grunnen til at tallet for hele befolkningen er såpass lavt. Dersom man bruker likhet i antall som mål på likestilling (noe som egentlig er ganske problematisk), så er vi på dette punktet svært nær full likestilling mellom kvinner og menn blant dagens unge. I dette tilfelle endrer det ikke Universitas’ poeng om at det er en mismatch mellom antallet kvinner med lavere og høyere grads utdanning, men som det påpekes et stykke ut i artikkelen er dette kanskje ikke først og fremst fordi kvinner «faller fra», men heller at de i større grad enn menn velger utdannelser der det ikke er så naturlig å fortsette med en master- eller PhD- grad. At Universitas likevel velger en overskrift som antyder at kvinner gir opp underveis er mildt sagt snodig.

Så til spørsmålet:

Fungerende likestillingsrådgiver ved Universitetet i Oslo, Ingrid Uldal, blir intervjuet i artikkelen. Der sier hun: «Vi vet blant annet at det er et problem for kvinner å komme i fast stilling i akademia». Det er selvfølgelig et problem for både kvinner og menn å komme i fast stilling i akademia, men hun mener kanskje at det er vanskeligere for kvinner enn for menn? I så fall er mitt spørsmål: Kan dette dokumenteres?