En oppvisning i spillfekteri

I visse kretser – der det ikke er «god tone» å servere usminkede sannheter – er det kutyme å pakke budskapet inn i så mange intetsigende eufemismer at substansen tapes av syne. Carl Müller Frølands frøkenaktige retorikk (23. april, 7. mai) er åpenbart nært beslektet med denne «skolen», siden hans kverulantiske krampetrekninger like gjerne kunne vært fremført på et søvndyssende årsmøte i Frogner Velforening – uten å spolere eftermiddagsteen…

Frølands aktivisme i kvoteringsdebatten har dessverre vært preget av akademiske kardinalsynder med ingredienser av intellektuell uredelighet, manipulerende debatteknikk, samt akutt argumentasjonstørke, og flytting av fokus fra sak til person som krisetiltak. Frøland startet med å gå høyt ut på banen og flagget den 12. mars bekymring for «norsk forskning», som han mente vil bli skadelidende som følge av kvoteringstiltak («kunnskapsfiendtlig og diskriminerende ansettelsespraksis»). Da jeg som UiO-ansatt tillot meg å gjøre oppmerksom på at liknende adjektiver kan brukes om dagens ansettelsespraksis, fulgte Frøland opp med affektmeldinger om «kjønnsapartheid», jamring om «mannsundertrykkelse», «rendyrket konspirasjonstenkning», samt høystemte lovprisninger av «det tradisjonelle kriteriet for forskningsansettelser: Solid vitenskapelig kompetanse», «menns rasjonalitet og profesjonalitet» osv. osv. Siste nytt er hans dilettantiske «studie i usaklighet», der Frøland fremstår som en levende demonstrasjon av kakofonien i sine egne dinosauriske lovprisninger av treenigheten «Rasjonaliteten» – «Vitenskapen» – «Verdinøytraliteten». Det er som å høre Ole Paus synge Cavaradossis Tårnarie.

For de av oss som ikke er så interessert i Frølands overdimensjonerte ego som han selv er, handler denne debatten om noe langt viktigere: En mer profesjonell rekrutteringspolitikk. I denne debatten har bare to personer markert seg som motstandere av kvotering – begge på falske premisser, ettersom de ukritisk tar utgangspunkt i at status quo er eksemplarisk. Enhver som har fulgt med i massemedia og på bokmarkedet, eller har innsidekjennskap til universitetsmiljøer, vet at det kartet ikke stemmer med terrenget. Det er ingen tilfeldighet at Helene Uri var en av foredragsholderne ved Arbeids- og læringsmiljødagen den 25. april…

Jeg er verken «rødstrømpe» eller feminist, men er tilhenger av kvoteringstiltak primært fordi så å si enhver lovhjemlet forandring av status quo vil innebære en forbedring. Verken UiO som forskningsinstitusjon eller Norge som kunnskapsnasjon vil i lengden være tjent med den rådende konformitetsfremmende ansettelses- og rekrutteringspraksis.