Å velge etter kompetanse og ikke kjønn?

I innleggene Carl Müller Frøland har hatt i Universitas (12. mars, 9. april), hvor han responderer på likestillingsrådgiver Lorentzens uttalelser om at hun ønsker øremerking av stillinger for at Universitetet i Oslo skal nå sine likestillingsmål, framkommer det et naivt syn på kompetanse. Implisitt fremmer Frøland et syn som hevder at kompetanse er en egenskap som kan vurderes nøytralt og objektivt, at øremerking av stillinger vil føre til en alvorlig kompetansesvikt, samt at kjønnbalanse på universitetet er irrelevant. Frøland tar feil på begge punkter. Når forskjellsbehandling benyttes for å fremme likestilling, er det fordi det ikke nødvendigvis er riktig å sette likhetstegn mellom rettferdighet og likebehandling.

Å velge etter kompetanse, og ikke kjønn, går ut i fra at kompetanse er nøytralt – og fritt for kjønn. Men kjønn virker inn på hvordan vi forstår kompetanse og hvordan den vurderes. De er ikke isolerte størrelser, men er sterkt knyttet sammen.

I sine innlegg fremviser Frøland en imponerende tro på norske mannlige akademikeres resistens mot resten av verden, når han spør seg om hvilken relevans de amerikanske og svenske undersøkelsene vedrørende uintendert diskriminering ved rekrutterings- og tilsettingssprossen har for norske forhold. Det er i hele tatt lite forskning som kan sies å ha særlig relevans for Frøland såfremt han stiller med så lokalt forankrede krav. Det er ikke noe problem å finne norsk forskning som viser til de samme resultatene. Han kan for eksempel ta en titt på Makt- og demokratiutredningen.

Kjønnsbalanse er et av norsk likestillingspolitikk viktigste mål. Hvorfor? Er det virkelig så viktig å ha en lik kjønnsrepresentasjon på universitet, at vi må ta i bruk det mest radikale virkemiddel som likestilingsloven gir oss? Lik kjønnsrepresentasjon handler konkret om likest mulig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Det er derfor en svært så udemokratisk påstand å hevde at kjønnsbalanse er irrelevant innefor akademia.

Kjønnsbalanse er et ekstra viktig mål innenfor akademia når en vet at kunnskapen som blir produsert på et universitet fungerer som grunnlag for utformingen av politikk, setter dagsorden for media, samt former normer og holdninger. Kjønnsbalanse innenfor akademia er derfor en viktig premiss for å heve forskningens kvalitet og samfunnsmessige relevans.